Ukrainas fremtid

Det er noe med filmer som ender godt. Da er alt vel.

Også for Ukrainas del får vi håpe at fremtiden er lys. Noe som er ganske så sannsynlig etter at krigen er over. I hvert fall hvis det europeiske brorskap klarer å tilføre nok midler til at gjenoppbyggingen av Ukraina tar fart.

Vanskeligst for ukrainere flest blir forholdet til deres storebror i øst. Uansett om det blir varig fred eller bare en flerårig våpenhvile vil hatet mange ukrainere nå føler mot Russland være påtagelig til stede i ethvert forretningsmøte eller internasjonal konferanse.

Trolig må vi vente til etter at Putin og all hans stor-russer-tankegods er borte før en forbrødring mellom disse en gang så nære folkeslag vil la seg realisere. Mitt tips er at Putin ikke stiller til presidentvalg i 2024, men får en hyggelig pensjon, trygt plassert på et landsted, hvor han kan nyte sitt otium. Han er en altfor populær politiker til å bli straffeforfulgt.

Historikere har en teori om at etter en diktator kommer gjerne en komité (og surrer denne komitéen lenge nok, får vi på nytt en diktator). Følger man denne mal ,vil en gruppe ledere overta makten etter Putin, litt på samme måte som man så etter at Stalin døde. Men det blir en stor jobb å vende det sivile samfunn, kirken og media vekk fra å tro på at dette har vært en gloriøs krig, til det å akseptere at Russland med viten og vilje har begått krigsforbrytelser i sin krigføring. Og det mot et broderfolk.

Hovedlærdommen fra denne krigen, som vi alle kan ta innover oss, er at vi ikke kan stole på russerne. For ukrainere betyr det at de trenger både EU- og NATO-medlemskap snarest mulig. Også de ukrainske samfunnsinstitusjonene må gå igjennom en forvandlingsprosess hvor rettsvesen, offentlig sektor og de folkevalgte alle må modernisere seg, og redusere korrupsjonen til et minimum, slik at EU-medlemskap muliggjøres.

Ukraina vil med sine 40 millioner mennesker endre EU, ikke minst ved at døren da står på gløtt for både Georgia og Moldova. Alle tre land er lutfattige og vil trenge enorme mengder kapital for å kunne utvikle seg til å bli moderne vestlige stater. Også nordmenn vil bli bedt om å være rause.

Og når de tre ovennevnte landene blir EU-medlemmer, eller er i prosess for medlemskap, blir det naturlig for neste generasjon av Belarus’ ledere å følge etter.

Rent taktisk er da alle vestlige mål for en fred oppnådd. Det er på tide å avslutte denne krigen, og heller la Russland få sine erobrede landområder. Dessverre må Russland bare få holde på sine erobringer så lenge de ønsker. Men vi kan aldri – aldri noensinne – ha normale relasjoner med denne krigsmakten før de trekker seg helt ut av Ukraina og vedkjenner seg sine forbrytelser mot menneskeheten.

Angela Merkel sa en gang at Putin er en nittenhundretalls maktpolitiker i det 21. århundre. Vi lever i et århundre hvor det viktige er at flest mulig europeere lever i fred og frihet. Får befolkningene i Ukraina, Georgia, Moldova og Belarus helt nye muligheter til å leve fritt i velstående demokratier, må det sies å være en fred vi kan være fornøyd med.

Dette lover godt for våre barns og barnebarns europeiske fremtid. En kan bli høytidsstemt av mindre.

Jeg startet disse bilder med en intro fra Mussorgskys mesterverk.

Komposisjonen Bilder Fra En Utstilling avsluttes med et fantastisk stykke musikk tilegnet et maleri av Kievs majestetiske byport.

Det er noe med musikk som ender godt. Da er alt vel.