Myndighetenes svinnende handlingsrom

Det har skjedd mye rart i dette herrens år 2022, og året er fortsatt ungt. Mange nye kilevinker kan skjebnen fortsatt rekke å gi oss før nyttårsrakettene avfyres.

Nå som vi har nye prognoser fra Statistisk sentralbyrå, NHO og Finansdepartementet er det nå mulig å lage en mye bedre prognose for norsk økonomi enn for bare få dager siden. Men det er søndag, så her nøyer jeg meg bare med noen konseptuelle tanker.

Når det gjelder konjunkturbildet tror jeg de fleste vil si seg enige i at norsk økonomi ved påsketider vil være nær full kapasitetsutnyttelse. Det bør få politikerne til å tenke nullutgift, i hvert fall i netto forstand. Så det å lage flere fylker, kommuner eller industriarbeidsplasser kommer bare til fratrekk fra aktiviteten på andre arbeidsplasser. Vi lever i en tid hvor omfanget av offentlig næringsstøtte heller bør reduseres enn økes.

Regjeringens forsøk på å skape flere industriarbeidsplasser i en situasjon hvor det i utgangspunktet er manko på industriarbeidere gjør bare mer skade enn gavn. Kanskje ikke direkte, ved at folk fysisk hopper fra en virksomhet til en annen umiddelbart, men ved at det over tid oppstår inflatorisk press i økonomien med økte renter og sterkere kronekurs som resultat. Når det offentlige, med de beste intensjoner, satser på ny aktivitet der det allerede er full sysselsetting, presses de minst kostnadsmessige konkurransedyktige bedrifter til å innskrenke/legge ned, som følge av en gradvis sterkere kronekurs. Antall gårdsbruk vil reduseres.

Og krona kan fare langt av gårde. Sist gang vi hadde 100 USD fatet var NOKEUR nær 8-blank. Det er derfor jeg ber alle roe seg. Jo mindre politikere bevilger, jo mindre press blir det på renta, og desto mindre fare blir det for en sterk appresiering av kronekursen.

En aktivitetspause – tenk et friår – på Stortinget, i Regjeringskvartalet og på Bankplassen kommer til å kreve forklaringer.

Politikerne kan erklære ‘Force majeure’ i sin implisitte kontrakt med velgerne. Det er krig. Alle valgløfter kan da frafalles.

Norges Bank kan henvise til risikobildet. I en tid hvor kredittveksten innenlands er beskjeden, og prisveksten relativt lav når en sammenligner med våre naboland, er det ingen grunn til å sette opp rentene for mye nå. Tvert imot er det fare for at en gjør varig skade på norsk konkurranseutsatt næringsliv ved å heve rentene i et Europa som rammes av negative vekstimpulser både som følge av krigen i Ukraina og også av de sanksjoner som er iverksatt i ettertid.

Norge og EU opplever nå et sjokk som driver Euro-kursen lavere mot de fleste valutaer, og kronekursen vår til stadig sterkere nivåer. Ingen grunn til å gi appresieringen av krona vår rakettfart ved å foreta overilte rentehevinger. nå. Alle må forstå at vi har ingen mulighet til å styre kronekursens himmelferd, hvis den skulle ta av.

I et litt større bilde er 2022 nok et år hvor særnorsk handlefrihet reduseres. Fra før vet vi at i mangt og meget er Norge bare en brikke i et større spill. Mye av den tradisjonelle U-hjelpen har for lengst blitt avleggs. Våre kriger i fremmede himmelstrøk er forhåpentligvis en saga blott. Klimaarbeidet vårt er meningsløst med mindre vi ser det i sammenheng med at vi er en del av en større global aksjonsgruppe.

Og med krigen i Ukraina minnes vi alle på hvor avhengige vi er av å gå manngard, stå skulder til skulder, med våre allierte.

Og nå altså, med full sysselsetting og svulmende overskudd i statsfinansene, finner vi svært lite rom for krumspring i finans- og pengepolitikken.