Nordmenn på gjengrodde stier

  • Jan, jeg lurer på om du har fått varig svekkede sjelsevner, sa en kompis til meg forleden. Hvilket fikk meg til å undres hvor jeg hadde hørt dette før.

På siste spørreundersøkelse fra Norges Bank tippet jeg at prisveksten i januar 2023 ville bli negativ. Ikke noe dramatikk i det. Det er bare resultatet av en viss styrking av kronekursen (om lag sju prosent fra i dag), og et visst fall i energiprisene (Fra 90 til 70 USD per fat og nedgang i strømprisene). Og ikke aner jeg om dette inntreffer. Det hørtes bare fornuftig ut den dagen jeg fylte ut skjemaet sentralbanken sendte ut.

Ja,ja ‘’still crazy after all these years’’.

I dag fikk vi nye konsumpristall. Til tross for høye energipriser og renteoppgang (som begge drar opp kostnadene til næringslivet) er inflasjonen neglisjerbar her til lands. Selv med en svak kronekurs, høy lønnsvekst og frådende inflasjon for varer det er mangel på globalt, har vi 1,3 prosent i kjerneinflasjon i Norge det siste året.

Og selv om prisene hadde gjort et byks, er jeg usikker på hva det betyr. Den moderne nordmann kan fint kutte forbruksutgiftene 10-15 prosent hvis han setter sin ære inn på det.  Alle kan handle på Dressmann eller bake sitt eget brød. Ingen trenger å abonnere på aviser, reise på dyre utenlandsferier eller spise på restaurant. Pappvin er fine greier, men ærlig talt så burde vi alle drikke mer vann enn vi gjør i dag. Vann fra springen.

Det er bare noe som skurrer med troen på at vestlige land skal lage sin inflasjonsbølge i en verden hvor hundrevis av millioner flittige mennesker har lyst til å arbeide 10 timer om dagen seks dager i uken for 1 000 dollar i måneden. Det eneste som mangler er at vi gir dem muligheten.

Noe vi selvfølgelig aldri kommer til å gjøre. Bedre å sende flylass med velmenende politikere som kan gi dem almisser, enn å tilby dem arbeid.

Det var så mye enklere før.

Utenrikspolitikken drives av minner om de første etterkrigsåra, og den hvite manns byrde med å styre, tukte, og oppfostre fargede mennesker. Lære bort kultur, moral og forretningsdrift til alle folkeslag som ville ta oss, og våre dollar, vel imot.

Norges Bank-gjengen er nok opptatt av arven fra Hermod Skånland og kampen mot inflasjon. Snufs, snufs, det var tider det, da heltmodige økonomer slo ned på ellevill kredittvekst forårsaket av uansvarlige japper. Men i dag er det jo knapt nok kredittvekst i husholdningene. De renteøkningene som gis er inflasjonsdrivende for dagens kapitalintensive næringsliv.

I landbrukspolitikken lever minnene om Knut Hamsuns Isak Sellanrå, hovedpersonen i Markens Grøde.

Snufs, snufs det var tider det. Æraen da heltemodige bønder bygde Norge. Dagens politikk gir imidlertid en nedgang i antall bønder på om lag halvannen prosent i året, eller en halveringstakt på 46 år for antall jordbruksbedrifter her i landet. I fjor mistet vi 637 landbruksbedrifter. Og jo mer investeringsmidler vi pøser inn i næringen, desto færre bønder blir det behov for.  

Bedre ville det ha være å dele ut all landbruksstøtte – en halv million i året per bruk – i bostøtte. Så kunne bøndene bare drive på med hva de vil, men uten noen annen form for næringsstøtte.

I industripolitikken skal vi nå ved å bygge tusenvis av maskiner, og detonere millioner av tonn dynamitt for å kunne sprenge ut metaller fra urjungel. Metaller som skal fraktes til Norge, hvor de foredles og settes i batterier som skal eksporteres til Tyskland, slik at dagens flåte av bensingjerrige Toyota Corollaer kan erstattes av Teslaer.

Men intet øye er tørt. Snufs, snufs vi husker jo alle hvordan Sam Eyde og vennene hans bygde Norge.

Sukk ja, Vi er på vei mot flere unødvendige pris- og lønnsdrivende renteøkninger. Vi er også på vei til storstilte satsinger i landbruket, som vil gi fortgang i avvikling av romantiske bondegårder og idylliske bygder. Koste hva det koste vil, og uansett hvor mye jungel som må raseres i forsøket, skal statssubsidierte batterifabrikker komme til Norge. Aldri til fattige land hvor folk ville juble over å kunne jobbe i denne lavlønnsindustrien. Disse folkeslag, stengt ute fra våre markeder som de er, får ta til takke med nye delegasjoner av gavmilde nordmenn med hevede pekefingre.

Ja, ja vi gærne har det godt.

Men la meg spørre deg:

Er det et mål for deg at sentralbanken setter renten så høyt at lønnskravene og bedriftenes kapitalkostnader stiger så mye at inflasjonsmålet nås?

Er det så viktig for deg å få en ny halvering av antall jordbruksbedrifter de neste 46 år at du ønsker å bruke 15-20 milliarder på å nå dette mål?

Er det å fakle, drenere og harve opp Kongos ville urjungler så viktig for deg at vi bør bruke milliarder av kroner på nye batterifabrikker i et Norge som allerede i dag har manko på industriarbeidere. Fabrikker hvor ungdom tjener mindre enn de ellers ville ha gjort i annet norsk næringsliv?

-Aah (!) det er der det kom fra. Nå husker jeg hvor jeg har uttrykket fra.

Dommen over Knut Hamsun ved rettsoppgjøret etter krigen var at han hadde ‘Varig svekkede sjelsevner’’.

Meldingen fikk han da han krumbøyd sto og måpte, mens han holdt sitt nyutgitte mesterverk På Gjengrodde Stier under armen.  Snufs snufs, det var tider det.