Møkkaprat om distriktspolitikk?

by | 19. February 2022 | Norsk økonomi

-Jan, du er en sånn nedlatende gamling! – sa en ung Gin Tonic iført caps til meg på en sportsbar forleden.

-Moi? Parlez vous francais? -spurte jeg denne hyggelige ignorante sportsidiot med min mest uskyldige mine.

Jeg prøver jo å være høflig, men ærlig talt, det er ikke min skyld at jeg alltid har rett og at resten av verden tar feil! Og når mine spådommer ikke slår til, ER verden feil.

Så du vet utmerket godt hva du har i vente hvis de fortsetter å lese det jeg nedenfor skriver om strøm og distriktspolitikk: Overbærende merknader fra en som ikke har så god greie på noe som helst. På Quiz forleden visste jeg ikke engang hvilket fylke det er som har færrest innbyggere.

Du leser videre på eget ansvar.

Her er mine fem kjensgjerninger:

  1. Vi har full sysselsetting og privat sektor kommer ikke til få nevneverdig flere i arbeid i årene fremover. Helse og omsorg tar det meste av den lille økningen vi vil få i antall av yrkesaktive. Politikernes batteri-, hydrogen- og pølsefabrikker kan kun realiseres ved å trekke fagfolk ut av eksisterende virksomheter. For kommune-Norge blir det da heller ikke ‘by og land hand i hand’, men et nullsum-spill i kampen om å tiltrekke seg innbyggere.
  2. Dagens landbrukspolitikk tvinger frem en ny halvering av antall bønder. En god næringspolitikk med stadig bedre mat og moderne drift har dessverre den bivirkning at det blir bruk for stadig færre bondegårder.
  3. Det har alltid vært, er og vil alltid forbli veldig enkelt å øke folketallet i en kommune. Det er bare å betale folk for å bo der. Noe ingen politiske partier ønsker å gjøre, men som vi fint har råd til. Det står ikke på pengene, men på viljen til å ta i bruk dette ene virkemiddelet som garantert gir din kommune nøyaktig det innbyggertall du ønsker den skal få.
  4. Høye strømpriser er god distriktspolitikk. Nær sagt all strømproduksjon er jo i distriktene.

For å ta det siste først er høye strømpriser en stor gevinst for distriktene som har kraftanlegg og kraftkabler. Får ikke disse lokalsamfunnene nok av superprofitten i dag, bør de få lov til å øke skatter på lokal elproduksjon og bruk av kabelnett. I siste instans kan en folkefattig, men strømrik kommune avskaffe alle lokale skatter og avgifter og hoppe til mitt punkt C – betale folk for å bo!  Poenget er at Norge må jobbe aktivt for mest mulig eksport, til høyest mulig priser for strømmen vår. Det er fordelingen av disse inntekter som er vår reelle utfordring. Kraftkrevende industri kan kompenseres for sine utlegg.

Staten tar jo mye av strømkaka, men også disse gevinstene kan bare pumpes tilbake inn i økonomien, da ved allmenne skatte- og avgiftskutt.  Vår bonde i Finansdepartementet burde vite at penger er som gjødsel. Samler du dem opp, stinker det. Sprer du derimot gjødsel/penger utover de skrinneste jorder, får man vekst og glede! Men finansministeren har ingen god gjødselspreder. Med andre ord har vi ikke en strømkrise i Norge, men en sprederkrise. Byråkratene klarer ikke skyfle strøminntektene ut like fort som de kommer inn, til der de trengs mest.

Også fylkeskartet er misforstått. Får regjeringen det som den vil kommer ikke fylkene Finnmark, Hedmark, Telemark og Østfold til å gjenoppstå Lazarus-aktig fra de døde. Nei, vi får nye fylker som har aldrende befolkninger, med velment, men forfeilet næringspolitikk. Med forvitring av antall jordbruksbedrifter kan det bare gå én vei. Det blir svinnende fylker med stadig flere eldre. Fylker som vil sakke stadig lenger akterut i det moderne samfunnet. Fylker som må gi slipp på byer av type Moss og Alta, som søker vekst og velstand annetsteds.

Du skal ikke ha lest mye om jernbane og motorveiutbygginger for å forstå at befolkningen flytter dit de nye logistikkløsninger kommer. De nye jernbanelinjene som trekkes fra Sverige via Kongsvinger til hovedstaden, og fra Oslo til Moss, gjør at både Kongsvinger og Moss til integrerte deler av hovedstaden. Dette er byer som over tid kommer til å høre hjemme i Akershus. De får stadig mindre til felles med sine gamle fylkers landbrukskommuner.

Men intet er uunngåelig takket være statens enorme pengebinge. Det distriktene egentlig trenger er mere penger, flere kunnskapsbaserte bedrifter og nye offentlige arbeidsplasser. Høye strømpriser kunne gitt en ny jappetid i mange fattige distrikter som har vind- og vannkraftressurser. Nye Finnmark, Telemark, Hedmark, Østfold og Oppland kan enkelt reddes fra døden ved å innføre høy nok borgerlønn, og åpne alle sluser for fornuftige innvandrere.

Pumper du ut nok gjødsel og kontanter får du liv over alt. Akkurat så mye liv som du vil!

Men hva vet vel jeg? Bommet på quizen gjorde jeg også

Vet du forresten hvilket fylke som har lavest folketall? NORDLAND.

Ha en fin helg. C’est la vie!

Kategorier

Siste innlegg