Hvor realistisk er det med rekordvekst i privat konsum neste år?

-Det har vært stille så langt i oktober, sa en vennlig ekspeditrise til meg i dag. Men de siste dagene har det begynt å ta seg opp, sa hun med et smil.

-Håper det, kvitterte jeg. Jeg er jo glad i lokalbutikkene mine!

Men akkurat hvor raskt og hvor mye privat konsum tar seg opp er svært usikkert. I høst er det særlig fire spørsmål som påvirker detaljhandelens ved og vel:

  • Når kommer oppsvinget i privat konsum?
  • Hvor sterkt blir oppsvinget?
  • Hvor mye går til import (inklusive harryhandel)?
  • Når innkreves de utsatte skatter og avgifter fra nedstengingsperioden?

Det siste er avgjort. Utsatte skatter skal tilbakebetales fra og med i høst. Men som jeg konkluderer med, er det ingen grunn til å forhaste seg med etterbetalinger. Bare se på de tre første forhold.

I Nasjonalbudsjettet anslås privat konsum å øke med rekordsterke 11 prosent neste år. ‘De elleville elleve’ som jeg kaller dem. En vekst som, hvis den slår til, vil slå veksten i jappeåret 1985 (=9,7 prosent), den gang da privat konsum var 4 tideler av hva det er i dag. Dette var en tid da nordmenn var sulteforet på luksusvarer.

Men det skal noe til for at så skjer. For det første så skal det skje fort. Hvis det vokser jevnt og trutt gjennom neste år, må vekstraten være formidabel hvis gjennomsnittlig forbruk hver dag i 2022 skal være elleve prosent høyere enn snittet av konsum i år.

Kan konsumet eksplodere?

Så langt i høst er det lite som tyder på at ting holder på å ta av, men det er fortsatt ni uker igjen av året. Skal de elleville elleve nås haster det imidlertid. Tiden renner ut.

Den andre utfordringen med å spå en så sterk vekst er sammensetningen av privat konsum. Boligkonsumet utgjør jo om lag en femtedel av totalen, og her er det ikke fysisk mulig å øke så mye fra et år til et annet. Det er også lite sannsynlig at helseutgifter, innkjøp av gebiss, tegning av forsikringer mm gasser på.

Så noen elementer av det samlede konsum må vise astronomiske vekstrater hvis rekorden fra 1985 skal falle. Trolig tenker byråkratene seg at juletrefester, konserter mm skal ‘normalisere seg’ i løpet av neste år. Julebordsesongen later tross alt til å bli rekordsterk.

Økende smittetall tilsier imidlertid at folk fortsatt kommer til å være forsiktige med å delta i store ansamlinger i tiden fremover. Mitt tips er at korona-viruset vil herje en god tid fremover. Folk vil måtte revaksineres etter hvert som tiden går, og vi alle kommer til å være mer forsiktige med trengselsaktiviteter enn før. Men ditt tips er vel så godt som mitt.

Det er imidlertid den tradisjonelle konjunkturavhengige delen av varehandelen, som er akilleshælen til Finansdepartementets heroiske konsumanslag.

Bilsalget er så langt i år enn tredjedel høyere enn det var i fjor. Selv nullvekst neste år vil skape jubel i bilbransjen. Salget av møbler, elektriske artikler og treningsutstyr var også unormalt sterk i perioden hvor kongeriket var stengt ned. Her er det ikke annet enn å forvente nedgang neste år. Selv med moderate fall i detaljomsetningen vil 2022 kunne bli et utmerket år for detaljistene.

Størrelsen på veksten til privat konsum blir svært så viktig for hva en skal tro om utviklingen i norsk økonomi neste år. Tross alt utgjør privat konsum i underkant av halvparten av BNP-Fastlands-Norge. Med 11 prosent vekst bidrar det med 5 prosentpoeng, og 3,5 når en hensyntar de høye importandelene som konsumet har.

I et år hvor BNP FL-Norge anslås av Nasjonalbudsjettet å øke med 3,8 prosent, fordi samlede investeringer og offentlige etterspørsel skal vise nullvekst, ser en at privat konsum står for nesten hele den økonomiske veksten!

Kanskje den beste prognose er at privat konsum kommer seg gradvis – jevnt og trutt – opp og ender en 7-8 prosent poeng høyere mot slutten av neste år enn den er i dag? Den årlige vekstrate for privat konsum for hele 2022 mot inneværende år kan da bli om lag 5 prosentpoeng.

Noe som i så fall innebærer en BNP-vekst for FL-Norge på om lag to prosent neste år.

En vekst som også er konsistent med tilbudssiden i norsk økonomi. Vi er jo tross alt allerede nær full sysselsetting.

Forhåpentligvis vil derfor myndighetene besinne seg, og utsette nok en gang krav om tilbakebetalingene av skatter og avgifter.

Selv fem prosent vekst i privat konsum for 2022 kan tross alt være for optimistisk. Det er høye strømpriser, med reallønnsnedgang i år som resultat, og renteoppgang i vente.

Huttetu!