Sado-masochisme til morgenkaffen

Sittende ved stuevinduet mitt her på Snarøya med en kaffekopp en gråværsmorgen må jeg bare sende en takk til min skaper for at vi i Norge bor så bra som vi gjør. Tilgang til sjø og turstier, med gode kommunikasjoner til by og flyplass har jeg. Noe alle nordmenn også kunne ha hatt.

Fornebu kommer om få år til å ha 20-30 000 innbyggere. Alt takket være at myndighetene i samarbeid med private utbyggere reiser det som i praksis er en ny by der hvor det tidligere var flyplass. De samlede investeringer må nærme seg 100 milliarder kroner skulle jeg tro.

I det politiske liv er det i disse dager en opphetet debatt om boligpolitikken. Et merkelig skue. Saken er jo den at det er mange steder i Norge med de samme geografiske kvaliteter som på Fornebu. Det er bare å ta landet i bruk. Boligprisene og husleier kan bli så lave du vil.

Det er også enkelt å få folk til å flytte ut av byene. Det er bare å legge til rette for at saksbehandlere, lærekrefter og administratorer flytter, selger sine dyre boliger i byene og kjøper noe bedre og billigere på landet. Ikke alle vil flytte, men noen tusen av oss pakker PC-en sammen og fortsetter gladelig med hjemmekontor et eller annet sted med tilgang til sjø og turstier. Det er kun et spørsmål om penger.

Bare betal oss nok så flytter tusenvis av mennesker ut av bykjernen uten at deres produksjon av kundebehandlinger, utredninger og undervisningstjenester nødvendigvis forringes. Ved å ta digitale hjelpemidler i bruk, og jobbe litt annerledes enn før, kan man flytte mange akademikere som driver med kontorarbeid ut av våre overbelastede bykjerner.

Dyre kontorbygg i byene slipper vi da også å bygge. Det er bare helt utrolig at politikere som er bekymret for presstendensene i byene er villige til å bruke 30 milliarder kroner ekstra på å klemme et gigantisk regjeringskvartal inn i Oslo sentrum, med økt press på nærliggende boligpriser som logisk konsekvens.

Ved å ta hele Norge mer i bruk kunne vi spart enorme summer. Køer inn til bykjernen ville bli kraftig redusert. Millioner av arbeidstimer, tonnevis av svevestøv, og milliarder av kroner i unødige samferdselsinvesteringer kunne spares.

Flere folk i distriktene vil trolig også bidra til å redusere klimautslippene. Jo mer vi klarer å jobbe hjemme, desto mindre forurensende jobbreiser må vi ta. Folk som bor i fangehull av noen leiligheter i byene har trolig også et mer desperat behov for å reise med fly til utlandet enn de som bor mer landlig til.

Men nei, det er ingen – absolutt ingen – rikspolitikere som vil gjøre noen enkle grep som kan senke leieprisene, redusere boligprisene, bedre den finansielle stabiliteten, effektivisere samfunnet og hjelpe Distrikts-Norge blomstre.

Det vi derimot ser ut til å foretrekke, nærmest som om samtlige nordmenn tilhørte en forskrudd sadomasochistisk sekt, er å ligge på alle fire, piske oss til blods, mens vi hyler til månen om økte skatter, tøffere reguleringer og enda mer groteske stål- og betongbygninger i bykjernene våre. Mørke kamre som folk må flykte ut av landet fra ved hjelp av jumbojet – titt og ofte. Halleluja!

Gitt at ingen politiske partier har noen slagkraftig bolig- eller regionpolitikk, kommer det her tre kramgode forslag som vil redusere boligprisene, bedre miljøet, effektivisere samfunnet og holde statens utgiftsbruk og dermed skattenivået nede. En bedre boligpolitikk krever ingen hokus-pokus. Enklere gjort enn sagt, er det:

  1. Flytt regjering og Storting ut av hovedstaden
  2. Gi inntil x-000 i året til hjemmekontorløsninger ved flytting fra byer til fraflyttingskommuner eller hyttelandsbyer. Flytter det for få, kan beløpet økes. Flytter det for mange, kan derimot beløpet med fordel senkes.
  3. Gi noen hundretusen i investeringsstøtte ved oppstart av bedrifter i distriktene, når familien flytter med ut av byen.

Dette må da være langt hyggeligere tiltak enn å fortette byene ved å angripe deres grønne lunger, bygge høyhus og øke skattenivået for alle boligeiere. Halleluja?

Dette er tanker jeg gjør meg en fredag morgen sittende med en kaffekopp ved et stuevindu med tilgang til sjø og turstier i et av de vakreste land i verden. Det å bygge en ny by med 20-30 000 på et jorde viste seg å ikke være så vanskelig. Dette kan vi. Det er bare å melde seg ut av sekten, betale folk for å flytte ut av bykjerne og heller putte 100 milliarder på et flatt jorde slik at en ny by med luksusboliger reiser seg. Noe vi kan få til hvor som helst i Norge!