Politikernes BIG 5

I lengre tid har familien Andreassen planlagt en safari til Serengeti-sletta, Tanzania. Bytter ut skogens ro, med løvens BRØL.

Håpet var å kunne se de såkalte BIG 5, (løve, elefant, leopard, neshorn og kafferbøffel). Men den gang ei. Smitteutviklingen gjør det farligere enn antatt å loffe i sandaler rundt i jungelen ikledd mitt Fantomet-kostyme, med kamera rundt halsen og en paraplydrink i hånda.

Så jeg får bli her hjemme i sofaen, og nøye meg med å hjelpe våre politikere å finne frem til sine fem viktigste dyr. Stortingets BIG 5, om du vil. Fem overordnete økonomiske utviklingstrekk som danner grunnmuren for en fornuftig fremtidsrettet økonomisk politikk.

Det første dyret som politikere må få øye på er Teknologisk Utvikling. Før pandemien var det mange økonomer som holdt svoveldampende prekener om kunstig intelligens og dets effekt på arbeidsmarkedene våre. Alt håp var ute for en middelklasse hvis arbeidskraft ville overflødiggjøres av de nye teknologiene. Etter pandemien er det mange som har lansert det motsatte skremselsbilde, med varsko om evig mangel på arbeidskraft av typen kokker, servitører mm.

Selv tror jeg at politikerne er best tjent med å forstå at produktivitetsutviklingen ikke bare går sin gang, men trolig fikk ny fart med korona. Nå som vi alle har lært å bruke Zoom, Teams og Skype, samt ta i bruk digitale undervisnings- og samhandlingsverktøy, er potensialet for kostnadsreduserende tiltak i alle byråkratier avdekket.

I sum er vi der hvor vi var i 2019 med sterk produktivtetsvekst i vareproduserende næringer, pluss nye voldsomme rasjonaliseringer i private og offentlige kontorer, minus noen flaskehalser i hotell- og restaurantbransjen. I makro tilsier det at trendveksten til arbeideres produktivitet må oppjusteres som følge av korona.

Det andre elementet er Globaliseringen, som åpenbart har fått seg et skudd for baugen. Både som følge av at korona har gjort det vanskeligere å drive med internasjonal handel, og fordi handelskrigen mellom Kina og vestlige land har tilspisset seg.

Men på lang sikt er jeg ikke så sikker på om fortegnet er negativt. Samarbeid om vaksiner og mangel på råvarer og avanserte elektroniske produkter som halvledere bidrar til at bedriftsledere av alle slag blir mer globale i sine tankesett og ved sine strategiplanlegginger. Høye aksjeverdier muliggjør store investeringer i fremtidens næringsliv.

Kapitalen flyter i hvert fall friere enn noen gang før, noe alle makroøkonomer og finansanalytikere må ta innover seg. Realrenta kommer ikke tilbake til positivt lende før spareoverskuddet globalt forsvinner. Good luck with that!   

Det fjerde er selvfølgelig Mennesker. Politikerne må være seg bevisst på at alle nordmenn kan flytte ut av Norge hvis det skulle passe dem, og alle europeere kan komme til Norge. Vi kan ikke ha et skatte/trygdesystem som tvinger alle rike, velutdannede og vellykkete ut av landet, men som lokker fattige trygdede analfabeter til gamlelandet. Alt flyter var det en greker som engang sa. Nå flyter mennesker like lett som alt annet.

Det femte er kanskje det viktigste. De Globale Allmenningene de syv og en halv milliarder mennesker på kloden har felles.

Vi er alle avhengig av fred, både fra terror og fra store kriger.

Miljøet er vi også avhengige av med oppvarming av klimaet som vårt felles hovedanliggende. Artsmangfold vil jeg kalle et uavhengig gode, eller mål. Det henger sammen med CO2-utslipp, men innebefatter så mye mer som bevaring av regnskog og rene verdenshav.

En siste allmenning er smittefrihet. Kampen mot COVID er global. Det nytter lite å drive smittevern og vaksinering her hjemme hvis korona-viruset får lov til å brenne seg gjennom millionbyer i fremmede himmelstrøk. Delta-varianten blir da neppe siste dødelige mutering av dette virus.

I forkant av valgkampen håper jeg alle politiske partier, deres tillitsvalgte, økonomer og medierådgivere er seg bevisst disse BIG 5.

Mens jeg venter på selv å kunne se de fem store får jeg bare ligge i sofaen og nøye meg med dokumentarer fra Afrika av denne type.