I sommer har det vært en etterlengtet debatt om elitehat og distriktsopprør i hovedstadens aviser. Et opprør mot modernitet, effektivitet og selve den sunne fornuft, skal en tro spaltistene. Men ingen ting kunne vært mindre sant. Tvert imot ligger det mye fornuft i å gjøre opprør mot tankesett som har gått ut på dato, og ta livet av ulike livsløgner som våre eliter har gjort seg så avhengige av.
I denne nye tid kan vi med fordel desentralisere statsadministrasjonen, droppe symbolpolitikk, nedskalere våre globale ambisjoner og slutte med statlige virksomheter som har gått ut på dato.
Hva er så den nye tid kjennetegnet av?
En stagnerende yrkesbefolkning, renter nær null, robotisering av alle vareproduserende næringer og digitale muligheter til å flytte kontorbaserte virksomheter dit hvor man måtte ønske å ha dem.
Teknologien gjør det stadig lettere for folk å jobbe og utdanne seg fra små grender i Norge. Fjernundervisning med personlig oppfølging, møtedeltagelse og samarbeid om dokumenter lar seg lettere gjennomføre enn noen gang før.
Før korona kom til landet var det bare så altfor mange surrete møter, med uklare agendaer, hvor det viktigste var å treffes, snakke sammen, nærmest som om vi alle fortsatt var ustøe tenåringer fra ungdomskolen. Nei, ved å tvinge folk til å jobbe hjemmefra utvikler du helt andre og mer uavhengige karaktertrekk. Du skaper selvstendige og sterke medarbeidere. Og med nye teknologier kan de jobbe hvor som helst i Norge!
Demografien er den andre faktoren som bør få elitene til å tenke nytt. Den norske yrkesbefolkningen ventes av ekspertene å være fallende i årene frem til 2050. Da blir det ‘’by vs land’’ ikke de to ‘’hand i hand’’. Jo mer du satser i Oslo Sentrum, desto mer suger du ut av distriktene, og omvendt.
Samfunnet kan spare for enorme beløp hvis en utvikler eksisterende småbysamfunn rundt omkring i Norge, fremfor å sløse bort ti-talls milliarder av kroner i Oslo Sentrum. Nå, med dagens irrasjonelle forkjærlighet for milliardprosjekter i bykjerner, må vi avskrive bygninger og infrastruktur rundt omkring i Norge etter hvert som lokalsamfunn avvikles.
Det nye prestisjefylte regjeringskvartalet er noe mer enn bare et symbol på hva som har gått galt. Det er så dyrt at det får andre valgløfter og bebudete skatteøkninger til å blekne. Hadde man tenkt sikkerhet ville man desentralisert statsapparatet vekk fra Oslo, med en netto besparelse på 20-30 milliarder kroner.
Hadde man tenkt sikkerhet, ville selvfølgelig både regjeringskvartal og Storting vært flyttet ut av bykjernen. Det er jo ganske komisk å se at den amerikanske ambassade tvinges ut av Oslo sentrum av de samme politikere som insisterer på å jobbe i en glasskuppel på Karl Johan.
Og våre satsinger i NATO, u-hjelp og store diplomatiske engasjement virker helt malplassert i en tid hvor de fleste såkalte u-land har overflod av akademikere og investeringsmidler til rådighet. NATOs satsinger i Irak, Libya og Afghanistan samt utvidelse av NATO mot øst kan ikke sies å ha vært noen stor suksess for fredens sak.
Men uansett hva du måtte mene om verdien av hva som har vært sagt og gjort, er det bare sunt for demokratiet i verden at et lite land i nord overlater mer av den globale storpolitikken til de folkerike stater.
Det er ikke noe elitehat i Norge. Rikspolitikere, medier, og såkalte tenketanker har bare opparbeidet seg altfor mange livsløgner. Har hatt skyggelappene på.
Jeg drømmer om en bedre verden. Et Norge hvor vi tar hele landet i bruk. Hvor sløsingen med statlige midler reduseres. Hvor vi anstrenger oss for å reise så lite som mulig til utlandet, for å spare miljø, og redusere smittefare.
Vi skal være takknemlige for at pandemien har lært oss at vi burde reise mindre til utlandet enn før. Et utland som har stadig mindre behov for nordmenn på tur.
Ingen hater eliter. Alle skulle bare ønske at de vil te seg litt mer fornuftig enn de gjør i dag.