Du vil nok tro at forfatteren av en bok om rentas 700-årige fall er helt sikker på at rentene skal falle videre i nær fremtid, men det er ikke tilfellet. Tvert imot er jeg ganske så usikker på hvordan renta vil forløpe i høst, selv om den lange trenden er intakt.
Mine tvil henger naturlig nok sammen med at vi fortsatt er midt i en pandemi hvor nye varianter av korona og vaksinene slåss om overtaket. Myndighetenes agering både når det gjelder finanspolitikk og renter er vanskelig å spå, og det er ikke godt å si hvordan husholdningenes sparerate vil utvikle seg.
Realrenten har for øvrig kommet langt lavere enn det jeg spådde for et år siden. I USA er realrentene nå minus 5 prosent, og i det meste av Europa (så også i Norge) mellom minus 2,5 og minus fire prosent. Så en viss korreksjon opp i høst er kanskje ikke helt unaturlig.
Her er mine fire scenarier for hvor de amerikanske rentene havner i 2030. En 2030-rente som i dag prises av markedet til å være på i underkant av to prosent.
- Trendrenta på 3 prosent. I 2030 vil USA være ganske langt inn i eldrebølgens æra, med minimal vekst i yrkesbefolkningen og om lag ett prosentpoeng i BNP-vekst. Med sentralbanken sitt mål på to prosents inflasjon, bør rentenivået trendmessig være det samme som den nominelle BNP veksten: tre prosent (én for vekst og to for inflasjon, gir samlet tre prosent verdivekst).
- Strafferenta på 4 prosent. Med de samme forutsetninger om realøkonomien som over, er det godt mulig at inflasjonen ikke kommer ned tilbake til trend med det første, og at vi må belage oss på straffende høye renter i en periode fremover. Her kan du selv sette inn et tall, men la oss si at rentenivået blir fire prosent.
- Gjeldstynget rente på 2 prosent. Den amerikanske sentralbanken bedyrer at de ikke vil ta hensyn til statsgjeldas enorme størrelse når de fastsetter renta i årene fremover. Men kan de si annet? Godt mulig er det at de beholder denne hvite løgnen, men aksepterer en negativ realrente på om lag ett prosent over tid. Med de samme forutsetninger for vekst og inflasjon som over får vi da 2 prosent rente. Noen vil si at det er et slikt scenario som er innbakt i avkastningskurven i dag.
- Japanrenta på null. Japan har siden 1999 forsøkt å komme seg vekk fra null i rente. Danmark og EU har hatt negative renter i flere år, og Norge i over et år. Det er lettere å havne på null, enn å reise seg derfra.
Markedsrentene bør være et veid gjennomsnitt av disse fire scenarioene. Med vekter du kan bestemme selv. Den gjennomsnittlige forventede rente i dette tankeskjema er på om lag 2,25 prosent (summen av de fire scenarier er 9 prosent rente, delt på fire) altså noen tideler høyere rentenivå i USA enn det markedet tar høyde for i dag. Kanskje stadig færre renteinvestorer frykter ‘Strafferenta’-scenariet, men heller tror på den ‘Gjeldstyngede rente’ eller ‘Japanrenta’?
Akkurat hvor vi havner på renta i USA i 2030 avhenger av så mangt. Får den amerikanske presidenten flertall for sine gigantiske stimulipakker, eller skulle det bryte ut en ny storkrig, kan rentene stige for en periode. Og det til gagns.
Uten nye stimuli skal en være klar over at de fleste land har tenkt å stramme inn på finanspolitikken fra høsten av.
Gårsdagens pressekonferanse fra Den Europeiske Sentralbanken (ESB) ga oss ny informasjon om hva som skjer på kontinentet. Nå later det som om inflasjonen i Euro-landene blir bare 1,4 prosent i 2023, langt under deres inflasjonsmål (på 2 prosent). Dermed ligger det ikke an til noen rentehevinger i ESB (fra minus 0,5 prosent) før tidligst i 2024.
Og hvorfor skulle Europa anno 2024 være så veldig annerledes enn dagens Europa? Det er for eksempel takket være de negative renters politikk at et land som Hellas nå har gjenvunnet sin solvens. Hellas, som er et av verdens raskest aldrende samfunn trenger alle de inntekter som staten kan få.
Evigvarende negative nominelle renter i Euro-området begrenser hvor mye de fleste andre land kan heve sine renter. Den amerikanske dollar er svært så sterk mot Euro allerede, og vil trolig styrke seg ytterligere hvis USA skulle heve der EU holder seg i ro.
Også for Norge vil vedvarende negative renter i våre naboland dempe mulighetene for renteoppgang. Spørs imidlertid om ikke Norges Bank likevel vil utfordre skjebnen, så får vi alle bare ta den kronesmellen som måtte komme.
Derfor er jeg usikker på rentens vingling i høst, selv om jeg er sikker på at den langsiktige trenden fortsatt er ned.
I en viss forstand blir dette blogginnlegget bare en øvelse.
En lek med scenarier, med de sannsynligheter som du måtte tillegge dem, og hvilke renter som måtte bli resultatet. Men ingen lek uten alvor. Leken avdekker at markeder langt på vei har begynt å prise inn et ‘Gjeldstynget rente’ – eller et ‘Japanrenta’-scenario for USA.
I perioder hvor tvilen melder seg, kan de lange rentene gjøre et byks, men selv er jeg overbevist om at veien til rentehevinger er lang og tornefull. Før en kan heve rentene bør vel også de såkalte kvantitative lettelsene, hvor sentralbankene kjøper enorme mengder gjeldspapir, avsluttes først. Avsluttes og helst reverseres.
Den amerikanske sentralbanken (FED) kjøper for tida for 120 milliarder dollar per måned i verdipapirmarkedene. FED må først til null, deretter selge ut ( ihvertfall noe av beholdningene sine), før den kan sette opp renten. Det er langt frem til første renteheving i USA.
Høsten i rentemarkedene kan bli turbulent. Men slik har nå en gang rentens ferd gjennom århundrene vært: farefull og svingende, men med en klar nedadgående trend!