Tidene var gode, og verden lå for hans føtter. Kinas rikeste mann, Jack Ma, leder av landets stolthet, det verdensomspennende Alibaba reiste seg og sa følgende. (Spol til 09:30, hvis du har dårlig tid).
Reaksjonen lot ikke vente på seg.
Tydelig frustrert over å ikke kunne utvikle Alibaba til et globalt finanskonsern uten reguleringer kom han plutselig i ideologenes søkelys. Tiden var kommet for å innordne han og resten av Kinas gigantiske teknologiindustri til Dokument nr. 9
Dokument nr. 9 var ukjent for vestlig observatører, og kinesere flest, inntil for få år siden. Han som avslørte kommunikéet ble kastet i fengsel.
I 1978 la Kina om til en reformpolitikk hvor privat sektor skulle få større frihet til å utvikle seg fritt, med eksport og investeringer som hovedmotorer for nasjonaløkonomien.
En politikk som ble endret etter den store globale finanskrisen i 2008. Både fordi den var gått ut på dato, både investeringer og overskuddet i utenrikshandelen var tross alt altfor store til å kunne videreføres, og fordi de vestlige idealene om kapitalistiske bedrifter og stadig åpnere økonomi mot omverden, hadde fått seg et skudd for baugen. De kinesiske elitene opplevde finanskrisen som en systemkrise for vestlige samfunn, mens den i våre medier gjerne ble omtalt som en bolig- og finanskrise.
Politisk var 2008 preget av stor intern uro, med opprør i både Tibet og blant Uighurene i Xinxiang, samt sterk misnøye med korrupsjon i kommunistpartiets rekker.
For å komme seg ut av krisen satset Beijing tungt på statsbedrifter og statsbanker for å holde økonomien oppe under, og i tiden etter, finanskrisen. Noe vi skal være glade for også her hjemme. Siden den gang har Kina stått for mer enn halvparten av veksten i verdensøkonomien.
Alle politiske reformer ble samtidig lagt på is, og i senere år har Kina blitt en stadig mer totalitær stat. Nå gjelder kun målet om å skape et Stor-Kina (inklusive Taiwan og Sør-Kinahavet) uten fattigdom, med et enerådende kommunistparti. Menneskelige lidelser underveis for å nå dette mål er irrelevante.
Politbyrået i det kinesiske kommunistpartiet består av dets 25 mektigste partimedlemmer. Fra denne gruppen hentes den såkalte ‘standing-committee’ på syv medlemmer.
Gruppen av disse syv kommunistiske yppersteprester, med Xi JInping i spissen, har ingen arbeidsoppgaver, hvilket i praksis betyr at den bestemmer det meste og kan gripe inn overalt. Dets hovedanliggende er ideologi, sist utmeislet i:
Dokument nr. 9 (2013): Kommunikéet om tilstanden til den ideologiske sfære
Syv ‘falske ideologiske trender’ ble her forbudt:
- Vestlige demokratiske reformer
- Utlegninger om universelle verdier for menneskeheten
- Alle tiltak som kan svekke kommunistpartiet, også i lokalsamfunn
- Promotering av økonomisk liberalisme
- Vestlige journalistiske metoder. All media må tjene kommunistpartiet
- All kritikk av hva kommunistpartiet har gjort opp gjennom årene
- Alle kritiske spørsmål til dagens regime
For å fasilitere disse kravene måtte det globale internett tøyles. Det ble laget en brannmur ‘ The Great Firewall of China’ som holder uønskede nyheter og sosiale medier ute av Kina. Kina fikk sitt eget nasjonale internett.
Facebook fikk her ingen adgang. Og vestlige nyhetsmedier som er i Kina må drive sterk selvsensur. Alle vestlige bedrifter må vise en oppførsel i Kina som ‘harmonerer’ med kommunistpartiets verdier.
Den økonomiske strategien Kina har fulgt siden finanskrisen har hatt blandet suksess. Kina har maktet å opprettholde en sterk økonomisk utvikling, men ikke uten at stadig flere dårlige investeringer, gjeldsfinansierte sådanne, har fått bygge seg opp. Man har ikke maktet å få ned spareraten i husholdningene (+40 prosent) til vestlige nivåer, noe som legger et kontinuerlig press på andre sektorer av økonomien til å yte sitt maksimale, slik at BNP-veksten kan opprettholdes på fornuftige rater.
Med Dokument nummer 9 i hånden tok makthaverne overalt i Kina tatt stadige inngrep i økonomien for å stramme opp den ideologiske rene linje. Men teknologisektoren, som er så viktig for Kinas ambisjoner, har fått utvikle seg ganske så fritt, gitt at den var så suksessrik.
Så suksessrik at dens største bedrifter truet med å ta helt av og unnslippe kommunistenes kontroll. Noe Jack Mas tale i oktober i fjor viste med all tydelighet.
Nå skal teknologisektoren tøyles – koste hva det koste vil i både penger og liv. Kinas hærskare av byråkrater skal tydeligvis bringe hele sektoren under kontroll.
De har valgt litt forskjellige løsninger for de ulike sektorer.
For den livsviktige halvlederindustrien sløses det med offentlige subsidier. Men også her stilles det krav. Den gigantiske Wuhan Electronics ble nylig stengt ned som følge av manglende resultater med et hundretalls milliarder kroner i tap for staten.
Tencent og Alibaba kommer åpenbart til å bli regulert som om de var banker. Med mye strengere statlig kontroll på kundenes kontoer og kredittgiving enn tidligere antatt. Forbrukervernet blir styrket.
Selskaper som skulle tjene seg rike på Big Data, ja noen av dem hadde vel så god informasjon om folk flest som kommunistpartiet hadde, må holde seg i Kina og dele alt med myndighetene. Det blir slutt på børsnoteringer i New York.
Det foreløpige siste inngrepet er den lukrative internettbaserte undervisningssektoren, som myndighetene rett og slett stengte ned over natten. En næring på 100 milliarder dollar i omsetning per år, måtte stenge ned fordi myndighetene ble urolige for at private undervisningstilbud skaper unødig store klasseforskjeller i det som en gang var et egalitært samfunn.
Men dette er bare det foreløpig siste inngrep. Nye vil komme. Den økonomiske veksten får heller falle tilbake, bare hele teknologisektoren innordnes Dokument nr. 9.
En som har innordnet seg er ingen ringere enn Jack Ma. Talen hans fra oktober 2020 er meget god. Alle bankfolk bør studere den nøye. Men også han må innordne seg Dokument nummer. 9
Etter mange måneder i skjul (eller husarrest) dukket han opp i denne video.
Den tidligere oppvigleren Jack Ma er nå ‘harmonisert’.