Norges Banks Final Countdown

På 1990-tallet hadde jeg gleden av å jobbe i et svensk meglerhus. Ofte var jeg på reise til Stockholm, denne vakre by med sine berømte nattklubber. Hvorfra introen (en kan nesten si halve sangen) ‘The Final Countdown’ hentet sin trudelutt. En fanfare som ble spilt før siste dans.

I disse dager spiller sentralbanker både ute og hjemme også en slags fanfare i form av fremskynding av renteøkninger i USA, og en hissig aggressiv rentebane servert av Norges Bank.

Er det nå også siste dans for investorer i eiendom og i aksjemarkedene? Bankene, som Keynes så poetisk sa det, fortsetter tross alt bare å øke sine utlån så lenge musikken spiller.

Myndighetenes sangvinske pengepolitikk har historisk sett vært en betydelig kilde til finansiell ustabilitet.

I 1926 senket den amerikanske sentralbanken (FED) sine renter for å hjelpe Storbritannia revaluere pundets verdi mot gull. Innenlands fikk da økonomien i USA et lånefinansiert løft, som ble avbrutt av en like unødvendig renteheving i august 1929. En sving – fra raus til stram pengepolitikk – som ga tilhørende aksjefest før det berømmelige børskrakket samme høst som renta ble satt opp.

De kredittfyrte aksjemarkedene i vestlige land på 1980-tallet, ble også stoppet av pengepolitisk turbulens mot slutten av dette ti-året. Norge gikk fra frislipp av kredittmarkedet til et suicidalt forsvar av kronekursen, med renter på flere hundre prosent. En manisk sving fra den ene ytterligheten til den andre i løpet av få år.

Og nå er vi her igjen. En ny rapport argumenterer for at Norges Bank var for aggressive med sine rentekutt i fjor. Noe sentralbanken tydeligvis må kompensere for ved å være like manisk aggressive på vei opp igjen, til det sentralbanken vår tror er normale rentenivåer.

Norges Banks varslede rentehevinger virker helt unødvendige. I motsetning til ved tidligere sterke omslag i pengepolitikken er kredittveksten i dag minimal, og spareraten høy. Det er ingen grunn til å sette opp prisen på jordbær, når det er for mange bærkurver på torget allerede. Ingen grunn til å sette opp renten når spareraten fortsatt er unormalt høy.

En kan bli svimmel av mindre.

Her er hva jeg tror kommer til å skje fremover:

Veksttoppen i verdensøkonomien er i ferd med å passeres. I USA spår Goldman Sachs nå et dramatisk fall i BNP-veksten fra årets skyhøye 7,7 prosent, og ned til mer normale 2,5 prosent neste år. Et fall som kommer til tross for at dollarrentene i denne perioden holder seg nær null.

Finanspolitikken skal strammes kraftig til, mens den private finansielle sparingen vil holde seg høy. De lange rentene vil i så fall fortsette å falle globalt. Mindre risikoappetitt i privat sektor vil tvinge frem nedjusteringer av anslag for økonomisk vekst og inflasjon, og i siste instans hindre sentralbankene fra å gjennomføre sine varslede renteøkninger.

Her hjemme blir det hverken boligprisvekst, kredittvekst eller allmenn inflasjon av betydning frem til 2025 skal en tro Norges Banks siste rapport. Her er vi enige!

Aksjemarkedene vil skjelve, men trolig komme seg greit gjennom denne turbulensen. Dagens sterke sparebølge i de fleste vestlige samfunn vil som nevnt vedvare. Sparemidler som før eller siden vil finne veien tilbake til aksjemarkedene igjen. Likevel vær advart: Aksjemarkedene er fremadskuende, og har allerede begynt å stålsette seg for den kommende nedturen i verdensøkonomien.

Eiendomsmarkedene kan også bli mer interessante. I boligmarkedene er det større fare for vedvarende tilbakeslag. Boligbyggingen er høy, og utleiemarkedene svake i mange land, så også i Norge. Boligprisene i Oslo vil fortsette å falle.

Næringseiendom vil rammes av en kombinasjon av redusert bruk av kontorer, høyere renter og økende risikopremier. I sannhet en giftig cocktail. Det er trolig forretningseiendom som først vil møte stengte kredittlinjer i bankene nå som sentralbankene blinker med lysene, og tvinger bankene til å bli mer forsiktige med sine utlån.

Moro var det så lenge det varte. Men nå er på tide å fiske ut kredittkortet fra baren, hente fuskpelsen i garderoben, lukke lommebøkene, og finne veien hjem. Fanfaren er spilt.