Economists set themselves too easy, too useless a task, if in tempestuous seasons they can only tell us, that when the storm is long past, the ocean is flat again. – John Maynard Keynes.
Verdensøkonomien går i sommer inn i en litt rotete konjunkturoppgang, som vil utfolde seg ulikt rundt omkring i verden, og helt avhengig av hvordan ulike prosesser utfolder seg:
- Du har kappløpet mellom vaksiner og bakterier på den ene side. Et kappløp som utvikler seg veldig forskjellig i ulike land. Japan, Hong Kong og Frankrike, med flere, opplever stor aversjon i befolkningen mot å ta vaksiner uansett hvor effektive og trygge de hevdes å måtte være. Mange fattige land kunne derimot ønsket seg langt bedre tilgang på vaksiner enn hva de har tilgang til i dag.
- Ved gjenåpningen av økonomien har du kampen mellom konjunkturkrefter vs motkonjunkturtiltak. Ingen vet hvor høy den finansiell sparing i privat sektor blir, og dermed hvor mye underskudd i offentlig sektor som må til for å suge sparemidlene opp. Hvis myndighetene strammer til for mye på finanspolitikken før spareraten faller, kan de utløse en ny lavkonjunktur.
- En tredje utfordring med det å spå ved starten av en konjunkturoppgang er at folk i ulike land reagerer ulikt på nedstengninger, de sterke svingninger i konjunkturene, skattekutt og rentenedgangen i sine hjemland. Noen kaster seg ut i en virusinfisert verden med fandenivolsk aktivitet. Andre stenger seg inne. Vi er alle forskjellige.
Resultatet av disse prosessene er selvfølgelig vanskelig å vite noe sikkert om, men et gjennomsnitt av ledende prognosegiveres anslag for verdensøkonomien (konesensusanslag) er gjengitt nedenfor.
Det meste av fjorårets tap i BNP hentes inn igjen i de fleste land i løpet av i år og neste år. Ferden er usikker, men stille hav og normale tider ventes om få år.
Men akkurat hva som måtte være den ‘nye normalen’ er uvisst. Som gamle dagers sjøfarere er vi på vei mot en ny verden. En ny verden som det ikke finnes gode kart for.
Så utfordringen blir da å spå både veien til den nye normalen, med alle de usikre elementer de lærde strides med, og hva som venter oss på den andre siden av både nedturen i fjor, og gjeninnhentingen i år.
Men inntil da stormer det. Børser skjelver, obligasjonsrenter stiger, og verden gjenåpnes stykkevis og delt.
Vel, her vil jeg prøve å sette Lasarus-året 2021, som kom etter det dødbringende koronaåret i fjor, inn i en 700-årig sammenheng. Ja, ta opp de tråder jeg skrev om i boken min ‘Den store rentebølgen’ som prediket de negative realrenters evangelium. En serie på seks blogger i alt uten noen klar bølge, men med mange brottsjøer:
- Hva er det som skjer konjunkturelt nå i vår?
- Er inflasjonsfaren reell?
- Hva vet vi i dag om hvordan ‘den nye normalen’ ser ut?
- Hva kommer sentralbankene til å gjøre?
- Hva bør du gjøre med investeringene dine?
Og hvordan blir utviklingen i norsk økonomi? En blogg jeg har lagt til slutt, fordi norsk økonomi fremover blir helt avhengig av hvordan utviklingen i vår omverden utfolder seg.
Makrobildet i dag er litt rotete. Det er litt bølgeskvulp her og der, høye bølger i utvalgte land, og fare for brottsjø overalt. Ta de amerikanske nøkkeltallene fra forrige uke, som jo nettopp viser skvalpesjøer frem og tilbake:
Sysselsettingstallene for april viser et arbeidsmarked som av en eller flere grunner har problemer med å komme tilbake til normalen. Sysselsettingen ved utgangen av april var om lag 820 000 lavere enn prognosene tilsa. Uansett årsak til denne prognosebommen, forøvrig den største noensinne, er det riktig å konkludere med at sannsynligheten for et V-formet oppsving i amerikanske økonomi ble svekket ved denne observasjonen.
Konsumprisindeksen gjorde et byks takket være prisoppgang på alt det folk kjøper – etter å ha vært koronastengt i mange måneder. Et hopp som førte samlet inflasjon til det høyeste nivå på mange år. Mange av prishoppene kan tilskrives varer og tjenester som er sterkt påvirket av nedstenging og gjenåpning av økonomisk aktivitet. Mange engangshendelser. Faste utgifter som bolig og helse viste ingen vekst overhodet. Likevel, gjennomsnittanslag for kjerneinflasjonen steg etter denne noteringen for april på 3,0 prosent det siste år.
Detaljhandelstall for april var på sin side uventet svake. De var uendrete fra mars, måneden hvor engangsstønaden, såkalte helikopterpenger, på 1 400 USD per person for folk flest, ble utdelt.
Hva gjør folk med sine sjekker? Av de nye tall for husholdningenes gjeldsutvikling, ser en at forbrukslån gikk ned overraskende mye i første kvartal i år. Et tegn på at mange brukte gavesjekken fra det offentlige til å redusere sin gjeldsbyrde og dermed sin rentebelastning.
Alle data må sees i sammenheng med overgangen fra nedstengte til gjenåpne økonomier. Som vitnesbyrd fra en økonomi i midlertidig kaos.
Disse vanskelige navigeringsforhold preger oss alle, enten du er bedriftseier, investor, sentralbanksjef eller politiker. Vi må alle ha som mål å komme oss gjennom denne kaotiske perioden og inn i smulere farvann – et eller annet sted langt over horisonten.