Raider of the ARK

Da jeg vokste opp var ‘Raiders of the Lost Ark’, en av mine yndlingsfilmer.

En ganske absurd skrøne om amerikanere som jakter på kista som oppbevarer Moses sine stentavler, mens de forfølges av stormaktsgale nazister. Kista med disse stentavlene påskrevet de ti bud som ga alle kristne kontinuerlig dårlig samvittighet. Bud som det er bare så altfor lette å bryte en kveld etter lønningspils.

Catherine Wood grunnla ARK Invest i 2014. Fondet som i senere år har knust konkurrentene med en kraft som om hun red en av åpenbaringens fire dommedagshester. Navnet til sine fond har denne dypt kristne dama da også tatt fra bibelens fortelling om stentavlenes kiste. Og når hun er nede for telling, søker hun styrke i sin religion.

‘Du må ha tro’, (deep conviction) er hennes mantra der hun preker om de disruptive krefters evangelium, som en messias for hennes store og voksende tilhengerskare.

En urokkelig visjon ikke ulik den Softbanks sjef Masayoshi Son hadde, da han i sin storhetstid satset 20 millioner amerikanske dollar på et nystartet Alibaba. En investering han tviholdt på til den rundet 100 milliarder dollar i verdi. Lykken ser ut til å stå de dristige bi.

I hvert fall inntil i år, hvor hun hundses av like stormaktsgale obligasjonsinvestorer som Indiana Jones fiender. Investorer som tror at verden skal vende tilbake til den gamle normalen. Tilbake til perioden før de disruptive krefter tok livet av mange gamle bedrifter. Tilbake til livet før korona.

Med truende renteoppgang stormer det i disse dager rundt hennes utbyttefattige fond. Nå trenger hun all den religiøse kraft hun kan mønstre.

Ikke for det, hun har mange spennende, men også kontroversielle poenger. Du får ta dem for hva de er.

Investorer undervurderer kraften i de disruptive kreftene

Selve fokuset til makroøkonomer, politikere og investorer kan ofte være litt feil. Alt for mye dreier seg om det konjunkturelle. Men en økonomi som skal transformeres vil nødvendigvis måtte vise svake BNP-tall i en overgangsperiode. Dette før teknologien (ikke rentekutt eller skattelette) driver oss videre til nye høyder i levestandard og rikdom.

Da avkastningskurven for amerikanske statsobligasjoner i 2019 var invertert (med lavere lange enn korte renter), tolket de fleste analytikere (inklusive undertegnede) det som et sikkert tegn på at vi ville havne i en amerikansk lavkonjunktur i løpet av det neste året. Men Catherine Wood sa allerede den gang at nei da, det var et tegn på varig lavere renter langt der fremme i tid fordi USA var preget av systematiske deflatoriske krefter. Forventningene om rentekutt skyldes at den normale renta gradvis ville falle som en følge av god teknologisk vekst, ikke forventninger om et konjunkturelt tilbakeslag.  

Empirien tillater at begge hypoteser, og flere til, får leve videre, men det er ikke utenkelig at hun er inne på noe. Tross alt har realrentene vært tendensielt fallende de siste 700 år.

Investeringsnivåer er nøkkelen – ikke fortjeneste i dag med utbytte som resultat

I år velger hun seg 15 områder som skal forandre verden i årene som kommer. I alle disse områdene er det ikke så nøye hva bedriftene tjener i dag bare de er vinnere i det lange løp. Inntjening i dag er egentlig bare interessant som tennsats for de større satsinger som kreves for å vinne frem og bli dominerende i sine bransjer.

Indeksforvaltning blir å satse på gårsdagens vinnere

Du må kjøpe deg inn i morgendagens selskaper før de blir store på børs. Børsindeksene fylles jo opp av bedrifter som allerede er blitt store. Bedrifter med sin beste ungdomstid bak seg.

Tesla er ikke en bilaksje

Hennes veddemål på Tesla er kanskje det som har gjort hennes mest kjent. Si hva du vil om verdsetting av denne aksjen, men hun har nok en gang et litt spennende perspektiv. Tesla er ikke en bilaksje, sier hun. Det er et veddemål på hvem som kommer til å vinne frem som den ledende produsent av selvkjørende elektriske drosjer. Fremtidens løsning på urbane mobilitetsbehov.

Kanskje er dette bare en skrøne Hollywood verdig? Fondene svinger veldig i verdi nå om dagen, noe hun trolig ikke bryr seg så mye om – overbevist som hun er av sitt kall. Hun forfølges hver dag av hissige obligasjonsinvestorer som truer hennes satsinger med renteoppgang av bibelsk vrede.

Ikke vet jeg hvem som vinner.

Jeg vil imidlertid anbefale begge i fullversjon. Raiders fra 1981 holder seg fortsatt bra. Og uansett hva du måtte mene om hennes evangelium blir du garantert litt smartere av å følge med på analysene til Catherine Wood; dronningen av, og ypperstepresten for, de disruptive teknologier.