Forslag til en ny handlingsregel for bruk av oljepenger

Trolig trenger vi en ny handlingsregel for bruken av oljepenger. Ikke en som er tilpasset størrelsen på, og avkastningen av, vårt oljefond, men en regel som sier at underskuddet på statsbudsjettet bør være slik at de suger opp overflødige sparemidler her til lands, slik at vi slipper arbeidsledighet.

Dette vil i praksis være slutten på en epoke hvor vi hadde som overordnet mål tenkte å spare opp enorme beløp for fremtidige generasjoner og nye innvandrere. Ingen andre land har et slikt overordnet mål for den økonomiske poltikken. Ei heller bør vi ha det. Forsakelsen det er, med å holde dagens norske ungdom nede i fattigdom og arbeidsledighet, for å sikre et slikt formuesmål, står ikke i stil til gevinsten disse folka får i sin alderdom av at vi har litt ekstra pæng på bok.

Forslaget om å skape en ny handlingsregel høres radikalt ut, men er bare en erkjennelse om at vi er blitt som alle andre europeiske land. Bare med en stat som i utgangspunktet har en langt sterkere finansiell stilling enn de fleste andre samfunn.

Det er naturlig at en i første omgang tenker på vekst i offentlige investeringer som et satsingsområde. Både fordi investeringer kommer til å svikte i privat sektor, og fordi det er mer godtagbart for de som er opprørt over at handlingsregelen brytes. Tross alt er det ikke så stor forskjell på investeringer hjemme og ute, bare det er investeringer. En utfordring her er imidlertid at offentlige investeringer allerede er på et historisk høyt nivå. Bare for å opprettholde dagens investeringsnivå må man være svært så kreativ med å lansere nye prosjekter. Hva med japanske sjøvegger ved Aker Brygge?

Mange vil rynke på nesen av mitt forslag om at vi skal spise av hovedstolen til oljefondet. Hensynet til barna bør trumfe alle kortsiktige behov for økt pengebruk.

Men hva om vi så på innenlandske og utenlandske investeringer under ett, og tok hensyn til offentlige nettoinvesteringer i mørtel og stein, veier,broer mm? Av figuren ser det meste av den økte oljepengebruken siden oljekrisen i 2014 skyldes at vi investerer for fremtiden, for fremtidige generasjoner. Man kan vel ikke kalle det å bygge for fremtiden i Norge, fremfor i utenlandske verdipapirer, for å spise av hovedstol?

Den grå linje viser formuesoppbyggingen samlet – både de innenlandske (fysiske, ikke finansielle) og de utenlandske (finansielle). Her ser en at vi ligger langt under 3 pst regelen for uttak av midler fra oljefondet, som jo den orange linje viser.

Politikerne kan gjerne bruke 50 mrd kroner mer oljepenger per år uten at vi skal være bekymret for farsarven av den grunn.