Resultatet av årets amerikanske valg gir skuffelser for medlemmene av både det demokratiske parti, og for de som heier på republikanerne. Litt på samme måte som supportere av begge lag i en fotballfinale lar seg skuffe over 0-0 som sluttresultat. Et presidentvalg som må avgjøres på straffekonk!
Ja, Joe Biden blir trolig president, men få av hans radikale idéer lar seg gjennomføre nå som republikanerne ser ut til å ha beholde kontrollen over Senatet, det viktigste kammer i Kongressen.
Endringer uteblir. De demokratiske ønsker om vesentlig høyere skatter for de største teknologiselskapene, forbud mot fracking av olje og gass, og nye store overføringer til alle som rammes av pandemien kan man se langt etter.
Imidlertid er det mest umiddelbare problem at det neppe blir en tilstrekkelig stor pakke av skatteletter/ utgiftsøkninger fra den føderale stat til å løfte USA ut av sin nåværende nedgangskonjunktur. Forventningene til amerikansk BNP-vekst i 2021 må nedjusteres, og det til gagns.
Nå som antall nye COVID 19 tilfeller har passert 100 000 per dag i USA, i godt driv høyere, er det ingen grunn til å regne med noen økonomisk oppgang hverken i USA eller i verdensøkonomien neste år. Da er det heller ingen grunn til å regne med noen sterk oppgang i norsk økonomi. Nasjonalbudsjettets prognoser for 2021 (med 4,4 pst vekst i FL-Norges BNP) er håpløst urealistiske.
Rentene kan vanskelig bli så mye lavere i verken USA eller Norge, men svakt negative renter blir stadig mer sannsynlig i begge land, desto lengre tid det tar å få pandemien under kontroll.
For verdipapirmarkedene blir det da mer av det samme under Biden som under Trump, selv om de reguleringene av olje- og gassindustrien som gavner miljøarbeidet, og som kan gjennomføres uten Kongressens samtykke trolig, vil komme. Fortsatt ligger det an til noe økt beskatning av teknologiselskaper, noe strengere grep om oljeindustrien, og noe strengere kontroll med meglerhusene, og de store bankene på Wall Street. Men det blir ingen dramatiske endringer.
Fortsatt vil nullrentepoltikken, og trolig svakt negative renter, understøtte aksje- og boligmarkedene i USA.
Det grunnleggende vekstproblem for amerikansk økonomi er imidlertid verken skatter, renter, reguleringer eller stimulipakker. Problemet er som overalt ellers i de modne vestlige land: DEMOGRAFI!
Den autoritative prognosegiver Congressional Budget Office (CBO) legger til grunn at trendveksten for BNP på 2020-tallet i USA er 1,6 pst per år. Raten påvirkes ikke så mye av offentlig politikk, børsverdier eller renter. Eller av pandemiens forløp for den saks skyld. Det er tilgangen på arbeidskraft, og produktivitetsveksten, som blir bestemmende. Da noen sektorer og regioner vil vokse både 4 og 5 pst pro anno, blir den logiske implikasjon at mye av USA ikke vil se nevneverdig økonomisk vekst det neste ti-året. Mange plasser vil måtte ta til takke med evigvarende nedgangstider.
Amerikanerne har sin versjon av vår tids eldrebølge, og med økt skepsis til immigrasjon blir det ikke lett å fylle på med unge håpefulle immigranter som kan erstatte svinnende barnekull.
Man går også inn i det nye ti-år med rekordstore underskudd og rekordhøy høy gjeld i den amerikanske offentlige sektor. Mange delstater, byer og bygder har hjelpeløst svake finanser. Vi får riktignok en ny, noe redusert stimulipakke fra føderale myndigheter i nær fremtid, men i kommende år må finanspolitikken holdes stram. Budsjettunderskuddet er allerede 15 pst av BNP.
Det har i senere år vært en debatt mellom økonomer som tror på sekulær stagnasjon, med et slags japansk forløp for økonomisk vekst, inflasjon og evigvarende minimerte renter på den ene side, og de som tror på en fremtid som ligner på det vi i vesten har bak oss.
I dag virker det som om sekulær stagnasjon tilhengerne har vunnet. Det er ikke lett å se hvordan vi skal komme tilbake til den verden vi levde i så sent som i årets første måneder. Også her hjemme er det ingen grunn til å vente noe annet enn minimal økonomisk de nærmeste ti-år. Det vil neppe være flere folk i arbeid her til lands i 2050 enn det er i dag. Rentene vil trolig være nær null i hele perioden, og inntektsveksten blir minimal.
Trendveksten for norsk BNP FL-Norge ligger nå på om lag et halvt prosentpoeng per år, i årene 2020-2050.
Politikerne vår vil bestride mine prognoser, men det er egentlig lite å gjøre med disse trender. Også foran vårt eget Stortingsvalg neste år later det til at vi alle kommer til å ha litt for store forventinger til hva et valg kan bidra med av endringer.