The Economic Consequences of Mr Biden

by | 04. October 2020 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi

Gjennom sommeren og høsten har gallupene fra USA entydig pekt mot en komfortabel seier for Joe Biden i USAs presidentvalg 3. november. Inntil vi fikk helgens måling, som peker mot et valgskred.  

Nedenfor vil jeg kort skissere noen arbeidshypoteser om hvordan dette kan endre amerikansk økonomi, og konjunkturforløpet, med noen spekulasjoner om hva det måtte bety for verdipapirmarkedene.

Hvis Biden vinner med et stort flertall i befolkningen, og i begge Kongressens kamre, – en såkalt blå bølge – så vil mulighetene for å føre en langt mer radikal økonomisk politikk muliggjøres.  

I første omgang venter det godkjenning av en stimulipakke verd 2,2 mrd USD, eller 10 pst av det vi tror er normal BNP for USA. En sjokkartet sterk finanspolitisk stimuli, som må sees i sammenheng med at BNP falt om lag det samme (i løpende dollar) fra 1. til 2. kvartal i år. Store beløp må til for å få økonomien på fote igjen. Pakken er allerede vedtatt i Representantenes Hus, og Donald Trump later til å være positivt innstilt til å komme demokratene i møte.  

I høst har vi dessuten en ny smittebølge å bales med i både USA og i Vest-Europa.  En smittebølge som trolig vil dempe den økonomiske veksten frem til nyttår. Mange amerikanere vil slite med sine daglige utgifter i førjulstria. Derfor haster det med nye stimulipakker allerede før valgdagen.

I sum er ikke disse ‘historisk unormalt store’ pakkene mer enn det som må til for å vinne tilbake den økonomiske veksten, og hjelpe husholdningene over kneika til vi kommer over årsskiftet. I løpet av neste år ser vi trolig lys i tunnelen, da vi forhåpentligvis er mye nærmere et eller flere medisinske gjennombrudd i kampen mot COVID 19.

Men det er andre finanspolitiske grep fra en mektig demokratisk president, som kan påvirke økonomien sterkere. Fra New Yorker:

  • Gratis helse, omsorg for barnehagebarn og de gamle
  • Lovfestet rett til 12 ukers permisjon ved sykdom eller omsorgsbehov i familien
  • Minstelønn økes gradvis til 15 USD per time
  • Senke aldersgrensen for å få offentlig finansiert sykeforsikring, Medicare, fra 65 til 60 år for de som trenger det mest
  • Gratis skolepenger for de to første år av College
  • Forslagene dekkes inn ved skatteøkninger for de 5 pst av befolkningen som tjener mest.

Eksperter som regner på dette, viser ingen dramatiske virkninger for statsfinansene på lang sikt av dette valgprogram.

Men det er kanskje i klimapolitikken hvor potensialet for forandring er størst, spesielt for norske næringsinteresser.

Et løfte Biden har gitt til de mektige miljøvernforkjempere er å gjøre USA karbonnøytralt allerede i 2035. Et omstillingsprogram til 2000 milliarder USD. Dette kan sette skrekk i oljeindustrien, og få land med gjenværende store oljereserver å forsøke å pumpe mest mulig opp, før oljen blir verdiløs.

Det er neppe noen grunn til å lete etter mer olje hvis amerikanerne skal redusere sitt forbruk kraftig.

Dagens oljepriser avspeiler en tro på at bare verdensøkonomien kommer på fote igjen så skal OPEC klare å regulere tilbudet av olje, slik at oljeprisen kan stabiliseres på 50-55 USD per fat som gjennomsnitt for 2020-tallet. Men med Biden som president kan godt disse prisene falle 10-15 USD per fat. Jo større valgseier, desto mindre grunn har han for å søke kompromisser med republikanerne, og desto mer makt får miljøvernere i hans regjeringstid.

Et valgskred for Biden vil hilses velkommen av de fleste nordmenn, men kommer med en bismak. Forvitringen av vår oljenæring vil da kunne gå raskere enn før, hvis oljeprisene gruses.      

Det ligger også forslag hos Biden om å skattlegge teknologinæringen langt sterkere enn før. En skattelegging som kan påvirke aksjekursene på FAANG aksjer sterkt negativt.

Så hvem vet, kanskje gode gamle industriaksjer blir en trygg havn igjen i oppløpet til julaften? En så trygg havn som man kan få i denne utrygge verden. Faren er at folk flykter risiko. Risiko av alle slag.

I rentemarkedene vil det trolig komme en reprising av risikoen tilknyttet til oljerelaterte lån, obligasjoner og banker med store oljeengasjement.

Den amerikanske sentralbanken vil nær sagt uansett holde sin signalrente nær null flere år frem i tid, men 10-års rentene for statsobligasjoner kan øke en del fra dagens rekordlave nivåer, litt avhengig av hvor sterke stimuli vi til slutt får i nettoforstand, etter at alle valgløftene er satt ut i livet.

En mulig sterk svekkelse av oljeprisen, og ny turbulens på børsene, er dårlig nytt for kronekursen. Ikke utenkelig at vi ser 12 mot Euro til jul.

Ja, dette er noen søndagstanker i forkant av det som later til å bli en dramatisk uke i verdipapirmarkedene. Vi som har pensjonssparing med en moderat aksjeandel får bare lene oss tilbake og se hvordan spillet folder seg ut. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe. Er flink til det.

Og husk, jeg kan ta feil. Har visstnok skjedd før. Biden er ikke president – ENNU.

Kategorier

Siste innlegg