En ode til våre soldater

by | 10. September 2020 | Norsk økonomi

Her om dagen hadde jeg gleden av å se debatten på NRK med Fredrik Solvang i storform. Alltid trivelig med en god debatt! Temaet var pensjonsoppgjøret, som nok en gang ble ganske så magert for pensjonistene.

Og ja, det er bare trist å se at pensjonene ikke øker mer enn de gjør i år. Men i COVID 19 året er det kanskje andre grupper som har det verre?

For bekjempingen av pandemien går i korte trekk ut på å kaste tusenvis av unge ut i arbeidsledighet. Det for å hindre smittespredning. En smitte som ikke er så farlig for ungdom flest, men som er dødelig for de av oss som er godt opp i årene. Og jo eldre og sykere du er, desto større sannsynlighet har man for å dø av dette virus. En kan si at de unge i år har tatt en for laget. De har blitt ofret for å hjelpe de gamle og syke overleve. Et offer de gamle bør være takknemlige for.

Nå vet jeg at det er mange verdige formål å ta tak i ved årets budsjett, minstepensjonister, flyktninger og underernærte makroøkonomer, men selv vil jeg foreslå at vi i år prioriterer det å hjelpe unge voksne, som har mistet jobben i kampen, denne krig, mot pandemien. Vi må hjelpe og støtte våre frontkjempere i kampen mot denne usynlige fiende!

Under debatten denne kveld var det bare godt voksne mennesker til stede. Kommentarene gikk mye på at mens ungdommen alltid kan skaffe seg en ny jobb, er det ikke lett for de gamle. Men dette er en sannhet som må modifiseres. Mange unge har det vanskelig. Familiefedre som vurderer selvmord, livsverk som går konkurs, drømmer om suksessrike karrierer – som bare ble  med drømmene. Alt takket være kampen mot COVID 19.

Så det er de unge arbeiderne som burde stå først i køen når pengene skal deles ut i år. Det er de som har forsaket mest i kampen mot COVID 19.  

Men dette er en gruppe ingen er opptatt av, ei heller noe politisk parti. Kanskje en sak for det såkalte Arbeiderpartiet, som dessverre ( med mine briller)  har skrumpet inn til i hovedsak å bestå av trygdede og offentlig ansatte?

Så her er mitt råd til Finansministeren, og til Partiet. Prioriter tiltak for de unge ved årets statsbudsjett, og nei det er ikke så nøye om handlingsregelen for bruk av oljepenger skulle sprekke. De unge har mer bruk for 10 milliarder i kald cash  i 2020, enn et bittelitt større oljefond i 2050.

De gamle kan vi hjelpe en annen gang, kanskje etter neste valg. Vi makroøkonomer må bare forbli underernærte.

Kategorier

Siste innlegg