Living in the past – pre COVID 19

I disse dager avgjøres skjebnen til E18/Fornebubanen, en pinlig øvelse for våre idealistiske politikere som både ønsker seg maksimalt med statlige prestisjebygg i Oslo Sentrum, men vegrer seg for å bygge fremtidsrettede transportløsninger. Løsninger som skal sikre god adkomst til den skinnende bykjerne som også distriktenes politikere så gjerne vil ha bygget.

Ikke for det, jeg har hørt mange saklig gode innvendinger mot løsningen som er valgt for E18/Fornebubanen. Et dyrt og dårlig prosjekt kan det være. Men alle grønne idealister må forstå at det er deres egne ønsker om å bygge en metropol som skaper behov for nye motorveier. Ikke skyld på skjebnen!

Det mest interessante ved den opphetede debatten rundt de nye logistikkløsningene er likevel denne manglende helhetsforståelsen i våre politiske miljø. Ønsker elitene å bygge om Oslo til å bli en praktfull millionby, må man bygge dyre samferdselsløsninger med forgreninger inn i de innerste kriker og kroker av sentrum – der statsadministrasjonen og våre rikspolitikere insisterer på å være.

Tidligere har jeg foreslått at Storting og Regjeringskvartal gjerne kan flyttes nærmere Gardermoen. Et tiltak som vil spare byggekostnader, redusere CO2-utslipp, minske smittefare og redusere behovet for dyre nye transportløsninger inn mot Oslo Sentrum.    

Områdene som i dag et tiltenkt det nye regjeringskvartal, kunne da utvikles som hyggelige boligområder og parker.  Grønne lunger i sentrum som er kjekke å ha i en tidsalder hvor vi konstant må leve i frykt for nye pandemier.

Før COVID 19 kunne en si at bare en bygde nok tog, T-baner og busstraséer, så ville utfordringene med å bringe folk frem til Oslo Sentrum La seg løse. Miljøproblemer og trafikale utforinger ville minimeres bare det ble nok skinnegang.

Men COVID 19 setter miljøaktivisters ønsker om mest mulig buss, tog og T-bane i et nytt lys. Hvis det er slik at disse type transportløsninger tidvis må stenges ned, eller begrenses, som følge av virusutbrudd, er det ikke opplagt at dette er fremtidens løsning for persontransport.

Hvem vet, kanskje fremtidens optimale urbane transportløsning er brede motorveier forbeholdt selvkjørende elektriske drosjer som slipper deg av hvor du vil, for så å kjøre videre til neste kunde?

Også boligutviklingen kommer i et annet lys som følge av COVID 19. I fremtiden må vi unngå å bygge for trange boliger, med få muligheter til å sette seg i karantene hjemme. Trange boliger over trafikale knutepunkt var byplanleggere flest sin våte drøm før COVID 19 kom til landet, men må nå erstattes av pandemi-tilpassede boligløsninger.

Detter er boligløsninger som trolig likner mer på kolonihager og engelske hagebyer enn blokker. Boliger som en familie kan trives i, selv om enn stort sett jobbe hjemmefra, eller må sitte i karantene.

Også boligbyggene og kontorene må redesignes. Heiser og trappesatser må gjøres bredere, slik at sosial distansering blir enklere. Bygninger som skal stå i hundre år må tilpasses en virkelighet hvor pandemier kommer og går.   

Fra Stortingspolitikere hører vi i dag at nå må vi snart slippe opp for reiseforbudet slik at vi kan reise igjen. Ut i verden vil de. Men kanskje er COVID 19 en mulighet til å tvinge også våre eliter til å leve mer digitalt.  Det har aldri vært mindre grunn til å reise utenlands enn det er i dag. Heller aldri vært mindre grunn til å bygge nasjonale praktbygg eller Regjeringskvartal i Oslo Sentrum. Ei heller vært mindre grunn til bygge trange mørke luksusleiligheter over trafikale knutepunkt.

Og når folk flest tar den nye virkeligheten innover seg, kan vi kanskje spare 40-50 milliarder kroner på å bygge ut E18.

Men mangt og meget står seg godt også etter at korona kom til landet. GOD HELG!