Tiden er inne for statlige storsatsinger

Offentlig gjeld har ingen kostnad!

Jeg skulle ønske jeg var først ute med å si dette, og i Norge var jeg relativt tidlig ute, men påstanden er fra ingen ringere enn Olivier Blanchard, Harvard professoren som i sin tid også var sjeføkonom i Det Internasjonale Pengefond (IMF). Og han sa det ikke i det stille, men kringkastet det fra talerstolen, som hovedtaler for årsmøtet til amerikanske samfunnsøkonomer i fjor.

Europeiske økonomer har enda mer grunn til å lytte og lære.

Rentenivået i Den Europeiske Sentralbanken ESB, var mye lavere i årene 2009-2019, enn det europeiske land har sett før.

Og enda lavere ser det ut til å bli i det kommende ti-år, enn i det ti-år vi nå legger bak oss. Det er i hvert fall et slikt scenario som er priset inn i dagens rentemarkeder. Negative renter under hele 2020-tallet

Norge vil i kommende år ha behov for mange store investeringsprosjekter. Prosjekter som kan sysselsette industri- og bygningsarbeidere, som snart vil rammes av en dramatisk nedgang i sysselsettingen.

Investeringer i:

  • Olje og gass,
  • Elektrisitet,
  • Industri,
  • Hotell,
  • Detaljhandel,

………..skal alle falle markert neste år.

Det ekstremt svake nyboligsalget siden koronapandemien slo inn over Norge vil likeledes ramme boligbyggerne neste år, med oppsigelser og konkurser – hvis intet gjøres.

Nå hadde vi ved årsskiftet mange planer som nærmet seg igangsetting, men både E18 (inklusive Fornebubanen), Filipstadutbyggingen (Fjordbyen) og den store brosatsingen i Sunnhordland (Hordfast), er lagt på is, akkurat nå som vi gjerne skulle hatt dem i sving!

Det er faktisk en betydelig kostnadsforskjell på det å starte et slikt prosjekt nå som vi har en mangeårig investeringstørke i vente, fremfor å starte opp i en høykonjunktur av typen vi hadde i 2018-19. Politikerne bør derfor gripe muligheten nå til å realisere alle fornuftige prosjekter de kan finne.

Trist er det da å se at politikerne heller velge å stoppe ‘gryteklare’ investeringsprosjekter som har vært diskutert, utredet og planlagt over mange år.

Prosjekter som sikkert ikke er perfekte, men som arbeidsmarkedet sårt kommer til å trenge i de nærmeste år.

Idealistenes utfordring blir å ikke gjøre det perfekte ideal, til de gode prosjekters fiende.

Med null i rente, og en gryende massearbeidsledighet i Bygg & Anlegg er det nesten bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre på investeringssiden i Norge nå.

Et prosjekt som jeg har hatt gleden av å hjelpe er planene om å legge en ny togtrasé mellom Oslo og Stockholm.

Et hurtigtog som sparer miljøet for unødige flyreiser mellom de to hovedsteder. Et prosjekt som vil stimulere til mye ny næringsaktivitet og boligbygging der hvor togstasjoner bygges.

Og et prosjekt som er langt billigere enn før takket være den kraftige nedgangen i rentene i år, og den sterke veksten i arbeidsledighet. Et slikt prosjekt vil suge opp mye ledig arbeidskraft, og dermed redusere trygdeutgifter.

Martin Mæland, den gamle OBOS-kjempen, yndet å fortelle hvor lett det var før da man bare kunne ta med seg kommunens folk på en kolle en solrik ettermiddag, og bli enig om hvordan man skulle bygge, bare ved å peke rundt omkring i terrenget.   Så enkel er ikke verden lenger. Men den er heller ikke så komplisert at en ikke kan komme langt ved fremskynde så mange prosjekter som mulig, i håp om at arbeiderfamilier rundt omkring i kongeriket ikke går en altfor tøff tid i møte