Byplanlegging blir aldri den samme etter korona

Det har utviklet seg til et system av hovedsteder som snart har mer til felles med hverandre enn med sine hjemlands utposter. Nærmest et nettverk av, en egen klubb, for hovedsteder.

Ambassadører utveksles mellom hovedstedene. Multinasjonale bedrifter etablerer seg i de ulike hovedstedene, og landenes fremste kulturinstitusjoner er alle tilhørende det grønne glitrende juletre av en hovedstad. Landets stolthet!

Kommunikasjonene er gode. Det er lettere å reise fra Oslos storslåtte hovedflyplass til Beijings enda flottere lufthavn, enn det er å reise fra vår hovedstad til Setesdal.

En interessant utvikling er at hovedstedene har mer og mer med hverandre å gjøre, men med mindre tilhørighet til sine hjemlands småbyer. Noe smittespredningen viser med all tydelighet. Det er Oslo, Stockholm, København og Helsinki som står for mye av koronassmitte. 60 pst av Norges koronasmittede bor i Oslo og Viken.

Oslos næringsliv er mer avhengig av London enn av de fleste norske byer, Bodø inkludert.

De fleste politikere, journalister, næringslivsledere ønsker seg en prangende flott storby rundt Oslo-fjorden, som Norges utstillingsvindu mot verden.

Manhattan drømmen som alle norske gutter fikk innprentet som barn bare må realiseres. Derfor drømmen om Oslo som storby, med enorme trafikkmaskiner inn til et av verdens dyreste sentrum.

Et sentrum fulgt av luksusbutikker, nye kontorarbeidsplasser, med skyskrapere av glass og stål som glinser i morgensolen. Til beundring fra fint folk fra utlandet som besøker sine norske kollegaer, i det som er Norges vindu mot verden. Bare se, dere franskmenn, svensker og amerikanere, hva vi har fått til. Hvor rike har vi ikke blitt!

Men denne ekstreme sentralisering krever en byplanlegging som har vist seg å være svært så sårbar for pandemier:

En byplanlegging som satser på høyhus, med trange heiser som leder deg til et åpent kontorlandskap eller en knøttliten mørk leilighet.

Bare tenk på vårt regjeringskvartal til 15 mrd NOK. For å få plass til alle de ansatte, er det mange små heiser, trange korridorer, mye kontorlandskap og satsing på at alle reiser kollektivt inn og ut hver eneste dag.

Regjeringskvartalet er Norges korona heaven! Et bygg som er dobbelt så dyrt som nødvendig, med en CO2 sløsende beliggenhet, uten at det betyr noe som helst. Det blir et vakkert symbol på Norges storhet!

Men nå er altså Regjeringskvartalet blitt selve symbolet på et pandemi sårbart bygg.

Mye av det samme kunne en si om vår tids ideale byutvikling; Bygging rundt trafikale knutepunkt:

Den moderne idé om at gamle idylliske villaområder må jevnes med jorden for å lage plass til høyhus i gangavstand til en stasjon med trikk/buss/tog.

Men nok en gang er det vanskelig å tenke seg en byggeskikk som er bedre tilpasset en smittebølge.

Hit og dit, fraktes du av overfylte tog, busser og t-bane

Gourmetrestaurantene, barer og kaféer rundt deg er intime, dvs trange og overfylte, med minimerte toalettanlegg.

Lett tilgang til Gardermoen, slik at du kan komme deg vekk hver gang du trenger nye spennende stimuli langt, langt hjemmefra. Hvor du kan hente nye viruser hjem til ditt høyhus.

Ja, dette var det gode liv, som stedsbundne folk i distriktene burde beundre og forsøke å etterape, inntil januar i år.

Men fremover bør det kanskje tenkes litt annerledes?

I andre land snakker man om skyskrapernenes død. Om behovet for å plassere de ansatte i egne kontorer i lavtliggende bygg gjerne litt utenfor sentrum av de store byene. Utenfor sentrum hvor smittesannsynligheten er størst.

Fremtidens pandemi tilpassede byutvikling blir nok vesentlig annerledes enn de drømmer Oslos arkitekter tenkte seg ved årsskiftet.

Det bør også sette ny fart i diskusjonene om å flytte ut sentrale statlige etater, Storting og Regjering, vekk fra Oslos dyreste og mest korona-vennlige tomter.

Mulighetene er mange, men byplanlegging blir aldri den samme etter at koronaviruset traff Norge.