Det å spå hvordan verden normaliseres etter et negativt sjokk er ikke helt greit.
Økonomier av vår tid er jo ikke selvregulerende, rentekutt og skatteletter settes som oftest inn når det først er blitt helt gale.
Her er et slags reaksjonsmønster i krisetider:
Utgangspunktet er høykonjunktur (slik vi hadde ved slutten av fjoråret) som avløses av en krise, denne gang koronakrisen. Myndighetene griper etter hvert inn med rentekutt og andre stimuli for å hjelpe økonomien tilbake til noe som ligner normalt gjenge. En ny hverdag gryr!
Men her kommer noen gjetninger på hvordan denne nye hverdag blir i Norge, med forslag om hva politikerne kan gjøre. Inspirert av denne videoen fra Economist. Den er veldig bra!
De sektorene som trolig får det vanskeligst på lang sikt er de som krever tett fysisk kontakt, konserter, konferanser og intime restauranter, kafeer og barer.
Hotellbelegget i Norge var ned 87 pst fra april 2019 til samme måned i år. Selvfølgelig vil det stige i tiden fremover, må nødvendigvis gjøre det. Men noen sunn næring blir ikke hotell og restaurant, på mange, mange år.
Det blir et annerledes Norge hvor kontakten mellom mennesker reduseres fordi vi alle blir litt mer forsiktig med hvordan vi interagerer med fremmede.
Et utrolig spennende arbeid, som det refereres til i videoen, viser at nedgangen i forbruket var om lag like stort i mars i det nedstengte Danmark, som i det åpne Sverige. Med andre ord er det ikke selve nedstengingen som er det essensielle. Folk endrer vaner.
I det åpne Sverige var folk forsiktige med å gå ut på byen – selv om myndighetene oppmuntret dem til å ta seg en tur på byen.
Glem reiserestriksjoner. Jeg har bare ikke lyst til å ta med familien på en helg i et trengselsfullt høyfjellshotell hvor buffetten står og putrer, morgen, middag og kveld.
Et eksempel som forteller oss at også Norge vil ha lav kapasitetsutnytting i mange næringer ETTER at alle korona-tiltak er opphevet.
Blir det slik at de fleste næringer i privat sektor normaliseres, men på et lavere turtall enn før, har det viktige implikasjoner:
- Arbeidsledigheten vil festne seg på 5-7 pst.
- De færreste bedriftseiere vil ønske å investere mer enn de må, uansett nivået på formuesskatten, med et unntak:
- Teknologi-investeringer vil skyte fart. Ikke bare har brukerne av teknologi lært mye av denne krise slik at nye teknologier blir mer nyttige, men kollapsen i rentenivået gir slike investeringer lavere brukerkostnad.
- Inflasjonen vil bli vedvarende lav fordi det er hard kamp om kundene.
- Rentene må kanskje videre ned.
- Vi kommer neppe tilbake til handlingsregelen, fordi privat sektor kommer til å konsolidere finansielt, med positive og høye nettofinansinvesteringer som resultat.
Med andre ord vil vi ende opp med pris- og marginpress i mange næringer som vil slite med kontinuerlig lav lønnsomhet. Arbeidsledigheten festner seg på 5-7 pst, og selv null i rente kan ikke rokke ved denne nye hverdag for norsk økonomi.
En virkelighet regjeringens ‘tiltakspakke 3’ ikke endrer mye på, sett i forhold til hvor vi står i mai 2020.
I dette årtusen har rentene dundret ned til null med et brak i store deler av verden. Myndighetene ønsket å stimulere til nye investeringer. Men nettopp deres forsøk på å investere, ledet fort til at det blir investert for mye.
Her er en fun fact:
Detaljhandelen som har vært dømt nord og ned i en årrekke, har vel nylig sett et kraftig fall i investeringsaktiviteten?
Nei, du: I årets første kvartal steg investeringene i detaljhandelens bygg/rehabilitering i detaljhandel med 50 pst (!) fra 4. kvartal, sesongjustert. Overinvesteringer kan komme på de utroligste områder.
Men detaljhandelen er ikke unik. Folk i Finansdepartementet blånekter å se sannheten i hvitøyet: Norge var på en helt vanvittig investeringstopp ved årsskiftet. Totalt ‘batshit crazy’.
OG NEI, det er intet prestisjenederlag for landets beste økonomer å innrømme at de tok helt feil på konjunkturforløpet. Det gjorde vi alle. Det er jo nettopp derfor at økonomier svinger. Vi overinvesterer på det tidspunkt vi ettertid, og kun i ettertid, skjønner var konjunkturtopp.
Og det er denne manglende erkjennelse som leder til at ‘tiltakspakke 3’ fra Regjeringen blir så puslete. Hvordan kan man bruke mye penger nå, når man legger til grunn at økonomien var kjernesunn i årets første måneder?
Norge er ikke på vei tilbake til full sysselsetting, men til en nær evig deflasjonstruet økonomi, med systematisk manglende kapasitetsutnytting i næringslivet. Det selv med null i rente. Det ene og alene fordi finanspolitikken ble for puslete.
Velkommen til 90 pst økonomien.