A long long time ago…..
Fulle restauranter, konserter, after-ski på fjellet og Norwegian på vei himmels. Ja, det var dagliglivet i kongeriket ved årsskiftet. Og vi håper de dager kommer tilbake. Smekkfulle kjøpesentre og stinn brakke på konserter. Alt var rosenrødt før korona kom til Norge.
…The day the music died…
I underbevisstheten til folk flest er det nok en gnagende uro om at det daglige liv vi så sent som i januar kalte ‘hverdag’ aldri blir det samme igjen. Ikke etter korona-virusets utbrudd, og det tilhørende kollaps i prisene på energiprodukter globalt.
Den norske konjunkturoppgangen er over for denne gang, et av korona virusets mange ofre. En spennende utvikling venter det norske samfunn. De neste måneder, ja kanskje resten av året, vil de fleste av oss lengte tilbake til hverdagen av januar i år, men fremtiden blir aldri slik fortiden var.
…I cant’ remember if I cried when I read about his widowed bride. Something touched me deep inside, the day the music died…….
Er ikke sikker på nøyaktig hvilken dag det gikk opp for meg at verden aldri blir den samme igjen. Uansett, det er ikke realistisk å tro annet enn at så lenge korona viruset er utbredt over store deler av kloden, vil livet her hjemme bli vesentlig annerledes enn før:
- Færre restaurantbesøk, konserter og kinoturer
- Vi alle kommer til å måtte kjøpe inn mye smittevernsutstyr
- Nesten ingen ferier i Asia, Afrika eller Latin- Amerika.
- Høyere sparerate
- Norske hytter blir vinnere. Middelhavet får færre nordmenn på besøk.
…I met a girl who sang the blues, and I asked her for some happy news, but she just smiled and turned away…..
Moderne økonomier står foran store prøvelser. Alle de kunstneriske typene som arbeider i kulturliv, restaurantliv og private undervisningsopplegg står i fare for mange år med desimerte inntekter. Alle merkverdige konsulenter og advokater som finns i næringslivet får tøffere tider, nå som møteaktivitet strupes overalt.
Vi kommer til å synge melankolske sanger av typen American Pie, for å minnes de gode dagene. Synge om dager med dans og marsjerende skolekorps ved fullstappede idrettsstevner.
….I went down to the sacred store where I heard the music years before, but the man there said the music wouldn’t play…..
Oljealderen har lenge vært antatt å være på hell, men nedturen ble plutselig en del brattere enn vi tidligere trodde. Denne vår viktigste næringsgren de siste ti-år, vil fortsatt være viktig for Norge, men gradvis vil den svinne hen. De bortgjemte oljefeltene i Barentshavet forblir urørte. Det ser også ut til å bli vanskelig å få etablert nye næringer med samme type lønnsomhet som før.
Borte blir Porsche, Princess og Dubai-turer. Men minnene av tidligere års festivitas kan ingen ta fra oss. Minner om Kjos sitt forsøk på å erobre verden, minner om Stavangers storhetstid, og drømmer om egen plass i FN sikkerhetsråd.
Dette blir stagnasjonsår, hvor levestandarden til den enkelte ikke skal reduseres, men heller ikke øke nevneverdig. År hvor vi blir mer glad i sitte hjemme, spise take away og dessverre mer engstelige for alt som er fremmed og eksotisk.
Det kommer nye sanger, nye måter å feste på og nye reisevaner.
Selv tipper jeg at det også kommer mye bra ut av dagens krise. Vi kommer til å reise mindre utenlands, men vårt eget reiseliv får da en oppblomstring. Folk skal jo ikke færre feriedager i årene kommer. Reiselivsbransjens trenger bare hjelp til å komme gjennom dagens akutte krise.
Cruiseturismen vil kanskje ikke komme tilbake, men hva gjør vel det? Trolig vil rike velutdannede mennesker fra hele verden ønske å feriere i trygge nordiske omgivelser i denne fare fulle æra.
Luksusbilsalget vil falle, men folk skal fortsatt kjøre, bare nå med billigere biler.
Rentene kommer aldri opp igjen, uten at folk orker å ta på seg så mye mere gjeld. Forbrukslån blir redusert, men det gjør vel ingen skade i et av verdens mest forgjeldete folkeslag?
Vi blir litt eldre, men forhåpentligvis klokere. I fremtiden kan vi aldri si at en pandemi kom overraskende.
Minner vil vi ha om Norges Storhetstid, minner om stor-nordmannen som reiste til alle verdenshjørner både for å lære og belære. Men den æraen sluttet med koronas-viruset.
– The day the music died. So bye, bye Norwegian pie………….
(Kronikk i påskenummeret til Kapital)