3. En fanfare for våre hverdagshelter.

Ok, så er ikke jeg blant dem som hamstrer do-ruller, men også jeg har tenkt litt på hva annet vi mangler.

Vi, en familie, som var totalt uforberedt på pandemier. Jeg har lurt på om jeg burde gå til innkjøp av verneutstyr for familien, men kanskje burde både jeg, og andre sofaslitere vente litt. Slippe til andre først.

Når et fly havner i trøbbel og oksygenmasker faller fra taket, formanes vi voksne til først å ta på oss egne masker før vi beskytter våre barn. Du må tross alt selv være i live for å kunne hjelpe dine barn.

På samme måte må vi lære oss å prioritere vårt helsepersonell foran alle andre, før vi tenker på å hjelpe pasientene og allmenheten i kampen mot Korona-viruset. Beskytt helsearbeidere i skyttergravene først, deretter hjelpe pasientene.

På TV ser det nesten ut som om sykepleierne våre står og pleier dødssyke pasienter (med ekstrem smittefarlige virus) i sine badekåper. Eneste som mangler er plastikkanda til å ha i badekaret.

Har fastlegene våre fått beskyttelse?

Og når denne krigen nærmer seg slutten er det på tide å gi alle hverdagsheltene skikkelig belønning.

Hittil har vi svekket statsbudsjettet med 4,6 pst av BNP. Et stort beløp (om lag 150 mrd NOK). Mye av midlene og mer i lån brukes til å hindre at verden stopper opp for de som rammes hardest av alle de stoppordre, karantener og forbud som samfunnet iverksetter for å stoppe spredningen av virus. Nødmidler som er nødvendige, men som ikke er ment å bekjempe den brede konjunkturnedgangen som i tiden fremover vil skylle inn over samfunnet.

Vi kommer til å trenge enorme beløp for å motvirke nedgangen i investeringer og konsum som kommer til å plage arbeidsmarkedene i tiden fremover.

Dette siste poeng må gjentas: Finansministeren selv sier at det for tidlig med motkonjunkturpolitikk. De midler vi så langt har bevilget er ment å hindre unødig bedriftsnedleggelser og konkurser. Men snart melder det seg behov for gode gammeldagse stimuli; Skatteletter, flere ansatte i kommunene og store samferdselsprosjekt.

Det er lett for å bli for gjerrig, men så lenge bruken av oljepenger er tidsavgrenset, er det ufarlig å være litt for raus med pengebruken.

Hva er det verste som kan skje, hvis pengebruken i offentlig sektor, og skatteletter til de private, blir for stor? Andre land bruker mer, og uansett later det til at selv de voldsomme tiltakspakker fra mars og april er for lite til å hindre to-sifret arbeidsledighet i Norge.

Her er derfor mitt forslag for å gjøre krus på de som bør hedres. Et forslag som hedrer hverdagshelten, hjelper norsk økonomi tilbake til full sysselsetting, og som bedrer inntektsfordelingen mellom folk:

Hev minstefradraget for inntektsåret 2021 med 100 000 kroner, som et engangs-tiltak.

En slik ordning vil gi også et solid løft til alle våre rengjørere, politifolk, vektere, butikkpersonale mm som har stått på i denne krise.

En slik økning i bunnfradraget for inntektsskatten vil også ha den positive bi-virkning at det hjelper oss i kampen mot svart arbeid. Det kan også stimulere oss alle til å jobbe mer.

Vi har mye å lære av hvordan våre samfunn var før. I årene etter krigen var vi alle med på samfunnsutkilingen, på godt og vondt. Vi sto sammen i kampen.

La oss ikke bare hedre hverdagsheltene med flotte ord, ord de så absolutt fortjener. Nei, la oss gi dem kald cash samtidig som vi skamroser deres innsats. Cold cash, varme ord og feiende flott musikk attpåtil!

Ferdig snakka: Her er klassisk musikks flotteste fanfare for hverdagshelten. Denne er til alle dere som berger Norge gjennom krisen.