Etter en uke med konferanser, kick-off og egenhendige gigantiske CO2 utslipp, undres jeg over at ikke flere ser selvbedraget i vår klima-politikk. Klima politikk hvis utøvelse ofte innebærer lange flyreiser til Afrika, Asia eller polstrøk for å studere virkningene av (blant annet våre) klimautslipp!
Selv føler jeg avmakt stilt overfor slike spørsmål. Vet at jeg burde kutte mine utslipp. Orker ikke gjøre noe med det. Er bare blitt for avhengig av CO2-bruk . En CO2-Junkie har jeg blitt!
Det enkleste grep vi kan gjøre for å kutte utslipp er å slutte å reise så mye til utlandet. Noe de færreste MÅ. Man kan la vær å reise så mye i embets medfør i videokonferansens tidsalder. Det finnes tusenvis av videoer og TV-programmer som belyser klima utfordringene i alle verdens land. Vår u-hjelp trenger heller ikke fotfølges rundt i Afrikas byer. Det finnes mange lokale høyt utdannede mennesker som kan gjøre jobben for oss.
De norske eliter skal nå av gårde til Kenya, trolig med en delegasjon på 100-200 man, når du tar med næringslivsdelegasjoner, pressefolk, og deres familiemedlemmer. Mange av dem var på NHOs årskonferanse med klima som hovedsak. Men til Nairobi vil de reise, gjerne med privatfly. Skattepolitikken kan legges om. Norge er et av de få land i verden som subsidierer utenlandsreiser, ved å bygge flotte moderne flyplasser, med tax-free kvote som belønning, hvis og bare hvis, du reiser utenlands.
Smatt på den. Vi subsidierer dine økte utslipp av CO2, bare du erstatter nær-ferie med utenlandstur. En kunne bare fjerne disse fordelene og lagt på en flyseteavgift som dekket alle kostnadene ved å drifte flyplassene våre – eller mer. Da ville færre nordmenn reist utenlands. Det slår meg at nordmenns beste bidrag til å redusere sine klimautslipp er å gjøre sitt forbruk så energifattig som mulig. Ha så mye nærforbruk som mulig. En slik omlegging av poltikken vil ha flere gunstige effekter. Det ville naturlig nok redusere klimautslippene. Det ville bidratt til økt aktivitet i norsk reiseliv.
NAV-skandalen kunne kanskje vært unngått hvis man erstattet påbud om å bli hjemme med skatter og subsidier. Går du på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger kunne du trekkes for noen hundre kroner per flytur. Blir du hjemme hele året kan du derimot få en bonus. En klimabelønning for sofasitting.
En skal ikke se bort ifra at en økt strømavgift til husholdningene vil få flere til å skru av lys når de forlater en stue, og dempe termostaten før de legger seg. Gjeninnføring av hestekreft-avgift på båtmotorer peker seg også ut som en god idé. Uff, men jeg er jo så glad i båtliv. Harryhandelen ville reduseres hvis vi hadde høye bomavgifter ved grenseovergangene, men lave i de distrikter hvor det knapt nok noensinne har vært kø på veiene.
Både skatteprovenyet fra fjerning av subsidiene vi i dag gir til utenlandsreiser, og inntektene fra de bedrete resultater i norsk reiseliv, pluss nye energi- og bomavgifter kan brukes til å heve bunnfradraget på selvangivelsen og/eller grunnbeløpene i folketrygden. En skatteomlegging som kan gi en betydelig bedring av inntektsfordelingen i Norge. I sum kan man legge om skattesystemet med økte klimaskatter og dele ut provenyet til de som trenger det mest. Vinn-vinn heter det!
Selv har jeg liten tro på at noe av det jeg foreslår blir gjennomført. Nordmenn elsker å reise. Vi kommer til å finne på hva som helst av unnskyldninger for at vår utfartstrang lar seg realisere. Vi er et folkeferd av CO2-junkies.
Faren er at norske politikere og næringslivstopper blir latterliggjort av sine utenlandske kollegaer der vi reiser verden rundt på første klasse verden og moraliserer over vår tids miljøutfordringer. Selv skal jeg la være å le. Tross alt har jeg ca 100 reisedøgn i året hvor jeg foredrar om disse tema.
Dessuten vet jeg at nordmenn utslipp ikke betyr så mye i den store sammenheng. Vårt selvbedrag i klimapolitikken har ingen avgjørende effekt på CO2 beholdningene i atmosfæren. Det er bare å ønske samfunnstoppene, deres koner og barn, god tur til Afrika, enten de svir av 10 000 liter bensin i timen sittende i en jumbojet, eller om de bruker sine privatfly.
Skal ikke se bort i fra at jeg om noen år selv holder en tale på Serrengetti-sletta, med familie og venner på slep. En tale om hvor ille CO2 utslipp er.