Corona-nomics

For hver dag lærer vi litt mer om dette nye virus, Corona – viruset Og evner stadig mindre å se hvordan vår hverdag skal kunne vende til det normale.

Men vi må bare lære å leve med viruset, for det blir neppe borte – noensinne.

Dette er det viktigste vi vet om dette virus: neste utbrudd, om det blir til høsten, eller vinteren 2021, eller sommeren 2022, blir ingen svart svane.

Pandemier er en risiko finansmarkedene bare må lære seg å leve med. Er faren for pandemier en inflatorisk eller deflatorisk risk?

Krisen er ikke bare medisinsk. Det er ikke antall syke som er den viktigste faktor, men heller den allmenne lammende frykt folk flest har for at de skal bli syke, for deretter å dø. Enn så lenge folk lar seg lamme av frykten sin, vil den økonomiske aktiviteten lide. Færre folk som jobber, shopper og fester.

Corona-viruset må derfor sies å være en deflatorisk begivenhet som svekker, BNP, omsetningsvolumer i bedrifter, priser, lønninger og overskudd i bedriftene.

Hvor ille er det?

Axel Weber, tidligere president i Bundesbank og nåværende styreformann i storbanken UBS, sa denne uke noe som egentlig er ganske åpenbart: BNP-veksten i Kina i 1. kvartal i år blir negativ, og resten av verden går inn i en lavkonjunktur av ukjent styrke og omfang. 

Ikke noe å gjøre med det – nå ved utgangen av februar. BNP-veksten i 1. kvartal lar seg ikke berge. Et viktig spørsmål for året som helhet blir hvor lenge, og hvor vidt, virus-utbruddet sprer seg. Dette er umulig å vite, men ganske sikkert så vil nervene hos forbrukere, bedrifter og myndigheter først roe seg noen uker etter at virusutbruddet svinner hen – for denne gang.

Vi må som sagt regne med at det er betydelig sannsynlighet for at dette influensa-linkende virus kommer tilbake på et senere tidspunkt. Her er et mulig scenario: Det er tegn til at utbruddet allerede nå roer seg, der det startet i den kinesiske storbyen Wuhan, om lag 6-7 uker etter at det brøt ut.

Beste gjetning blir da at utbruddene globalt denne uke, dempes i vårdagene i mai, med effekt på den økonomiske aktivitet ut det meste av 2. kvartal.

Andre halvår bør da den globale BNP-veksten kunne ta seg opp igjen. Trur eg. Alt synes så usikkert i skrivende stund.

Nettopp derfor blir effekten av dette utbrudd langvarig. Bedriftenes investeringer og husholdningenes bolig- og hyttekjøp vil trolig påvirkes negativt, med mindre myndighetene griper inn.

Hva kan gjøres?

I utlandet er det noen interessante nysatsinger når det gjelder stimuli. Hong Kong, Macau og Singapore prøver seg med å dele ut mindre kontantsummer. Det økonomer kaller helikopterpenger; eller arbeidsfrie inntekter.

Men USA, med sine enorme budsjettunderskudd, må ty til rentekutt hvis de skal motvirke de deflatoriske økonomiske krefter som årets virusutbrudd forårsaker.

Her hjemme er det litt åpent hvordan man vil stimulere, når den tid måtte komme. Vi har solide statsfinanser, men står i forkant av en sterk eldrebølge. Vi har en høy motsyklisk kapitalbuffer og særnorsk høy rente.

Kjenner vi våre myndigheter rett er det nok renta som ryker. Men intet er sikkert. Norske myndigheter har til gode å tilkjennegi hvordan de har tenkt å takle denne krise, som først nå gryr for norsk næringsliv