Boligmarkedets divergerende trender – uff a meg

I januar økte boligprisene på landsbasis med unormalt sterke 3,3 pst, hvilket ga en oppgang i 12-mnd veksten fra 2,6 pst i desember til 3,2 pst nå i årets første måned. Oppgangen må sees i sammenheng med at boligprisene viste en klar fallende tendens i andre halvår i fjor.

Oslo holder stand med en 12-mnd vekst på hele 5,5 pst, mens store deler av Norge løftet seg etter en svak salgshøst. Ser en på hovedstadsområdet, målt ved Viken (m Oslo), var prisveksten det siste år 4,2 pst, mens den var 2,1 pst i resten av kongeriket.

Norges valgte regionalpolitikk er å bygge ut hovedstadsområdet og sentralisere så mye som mulig av våre eliter til boligområder rundt Oslo fjorden, noe som blir stadig tydeligere i boligprisstatistikken. Ledende indikatorer for vårens boligsalg sees i denne ellers så sterke januar rapport.

Det er bare i Viken (m Oslo) hvor boligene i januar ble solgt systematisk over takst (+1, 3 pst). Og liggetiden utenfor hovedstadsområdet ligger gjerne på 65 dager eller mer i gjennomsnitt.

Verst for boligselgerne, (men altså best for boligkjøpere) er ståa i Stavanger med nær nullvekst (+0,1 pst) i prisene det siste år. Arbeidsmarkedet i Rogaland er fortsatt sterkt, men utover høsten skal oljebransjen nedskalere. Da trenger siddisene nye arbeidsplasser, eller rentekutt, for at prisveksten fortsatt skal holde seg positiv. Her kan både Norges Bank og Finanstilsyn flytte. Et internasjonalt miljø og gode skoler bør kunne lokke de offentlige ansatte ut av Oslo. Få dem til å selge sine villaer på Oslo-Vest og kjøpe noe liknende i Randaberg for halv pris.

Trondheims boligpriser var pluss ett prosentpoeng i året til januar. En by som suger ungdom fra sitt omland, fra hele Norge, til og med fra internasjonale storbyer. Kanskje kunne en legge UDI, Norfund og Norsk Folkehjelp hit? Også her trengs det nye offentlige arbeidsplasser etter hvert.

Vestlandet hadde en god prisvekst i januar (+5,2 pst), som brakte 12-måneders vekst opp til 2,3 pst nå i januar. Men utover høsten vil også Vestlandet merke bortfall av oljejobber. Her vil oljefondet være hjertelig velkommen. Gitt at teoriene forvaltningen av midlene bruker, hviler på idéene til universitets avdøde Jan Mossin, vil det å flytte oljefondet nesten bare være å sende oljefondet til dets intellektuelle hjem. Ta gullet hem (!), som Brann-supporterne synger.

Men mine venner i statsforvaltningen kan slappe av. Intet av dette kommer til å skje. Ingen rikspolitikere vil dette. Akke, stønne over hvor ille det er.

Heie på distriktene fra Stortingstribunene kan de gjøre. Ville det – JA. Ønske det – JA, men ikke gjennomføre det – NEI.

Bare denne uke har følgende ‘skandaler’ poppet opp i Aftenposten:

Idylliske og bevaringsverdige bomiljø ved Smestad krysset vest i Oslo skal jevnes med jorden. Gjøre plass for boligblokker nær et trafikalt knutepunkt. En oppgitt beboer preger forsiden av avisen. Uff a meg.

Gjengkriminaliteten råder ved tidligere så fredelige Grønlands Torg, uff a meg.

Regjeringskvartalet sprenger alle kostnadsrammer, uff a meg.

Oslo Met flytter sine 3000 studenter på Lillestrøm til Oslo sentrum. Det er jo de blinkende lys, og spennende miljø hører hjemme. Det er her milliardene får fritt spillerom. Og de unge vil være der ting skjer. Ja, uff a meg, sukkes det.

Men alt er jo bare resultatet av vår helt unødvendige, men allment aksepterte ønske om å bygge en funklende glitrende storby med enormt omland som må ha samferdselsløsninger for 10-talls milliarder kroner slik at folk enklest mulig kan jobbe, handle og la seg underholde i Oslo Sentrum.

Ingen politikere ønsker å gjennomføre noen kraftfulle tiltak som skal reversere disse prosesser. Vår nye Distriktsminister Linda Hofstad Helleland har ingen store budsjetter å rutte med. Ingen friske penger til distriktene, bare Heia-rop.

Denne nasjonale sentraliseringsstrategi, stilltiende akseptert av alle stortingsrepresentanter, preger nå våre boligmarkeder. Jeg kjenner eiendomsinvestorer som sier rett ut, Det er jo i Oslo alt skal havne, derfor er det bare i Oslo vi vil investere. ALT FOR NORGE – bare det er i Oslo.

Derfor vil også boligprisene fortsette å divergere. God vekst i Oslo, fortsatt svakt i mange andre byer og bygder. Uff a meg.