Det er ikke bare god julemat som lager kabler og vind

President Trump har en tendens til å plumpe ut i det, men samtidig makte å reise viktige spørsmål. Sist med sine utbrudd om vindmøller, som har gitt komikere ny inspirasjon.

Men han har unektelig et poeng når han sier at moderne vindkraft anlegg lager ubehagelig mye støy for sine nabolag. Mange syntes også de er stygge. Selv synes jeg de er fine å se, bare man får dem på horisonten.

En beslektet strid til rundt olja er motstand mot el-kabel til utlandet, nå i form av Northconnect, en overføringskabel mellom Norge og Skottland. Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt som det trolig ikke blir noe av, all den tid det vil skade kraftkrevende industris utvikling, ved at prisen på kraft drives opp av den nye britiske etterspørsel.

Men har en forsøkt sidebetalinger? Her kan en kombinere utbygging av de lønnsomme kablene med sidebetalinger direkte til metallarbeidere. Jeg skjønner Gutta-på-gølvet. De økte strømprisene, som overføringskabelen er antatt å gi, vil jo redusere overskuddene og dermed lønnsevnen i kraftkrevende industri.

Det må likeledes være mulig å sette fart på vindkraftutbyggingen på land, bare man fordeler det meste av overskuddet lokalt. Det er jo ikke rart i at det er stor motstand mot gigantiske vindmøller hvis de lokale ikke får klekkelig betalt i kompensasjon for naturinngrepene. Kombinasjonen av disse tiltak høres fornuftig ut. Legg Northconnect-kabelen samtidig som vi øker produskjonen av vindkraft

Det er også mulig å disiplinere husholdningene ved å legge på høye strømavgifter. Slik blir det mer kraft tilgjengelig for norsk næringsliv, og til eksport. Penger som kan sendes tilbake til husholdningene ved skatteletter.

Vi har blant verdens høyeste bensinavgifter, selv om vi produserer rikelig olje. En klok politikk som sikrer at husholdningene ikke sløser med energi.

Kanskje vi burde gjort det samme med strømavgiftene? Satt dem opp, for så å dele ut provenyet til befolkning på andre måter. En slik løsning kunne også bidratt til reduserte CO2 utslipp. Hadde vi lagt på en fet-strømavgift ville vi ha hjulpet klimaet via redusert el-konsum, som frigir eksportmuligheter. Eksport av strøm som kan gå til erstatning for kullkraftverk på kontinentet.

På samme måte som med pelsdyr, og olje, er det begrensning av forbruket som er nøkkelen til en klokere poltikk. Selv om intensjonene er de beste ved å blokkere for produksjonen av pelsdyr, olje og el-kraft har slike forbud alle langsiktige negative konsekvenser for hhv, dyrevelferd, CO2-utslipp og CO2-utslipp!

Nøkkelen til å få realisert disse prosjektene er trolig det å kunne kompensere de skadelidte, og spre overskuddet prosjektene og strømavgiften skaper. En ny overføringskabel til utlandet, kunne kombineres med økte strømavgifter til husholdningene og en massiv utbygging av vindkraft. Det samlede overskudd av disse virksomhetene gir, kunne med fordel gis til:

 arbeidere i kraftkrevende industri 

lokalbefolkningen der hvor monstermastene til de enorme vindmøllene reises.

resten av befolkningen i form av reduserte skatter og økte trygder.

Det er nesten som at en får lyst til å foreslå borgerlønn. En nyvinning som krever et eget kapittel. Borgerlønn er tross alt på moten i mange land, i hvert fall som et mulig verktøy i kampen mot de ulikheter som det moderne samfunn skaper.