Det var en gang et lite land langt, langt mot nord. Her var det veldig mye penger i forhold til investeringsmulighetene. I hvert fall de fornuftige sådanne. Derfor var prisene på disse pengene – rentene – meget lave. Petter vokste opp her.
Petter var en gluping og svært glad i å kode. Satt bare hjemme lørdag kveld og skapte virtuelle verdener vakrere og mer spennende enn det hans nabolag kunne tilby. Han søkte om å låne ti-millioner kroner i banken for å virkeliggjøre sine programmeringsdrømmer, med et anstendig levesett som tilbehør. Med bil, bolig og utenlandske ferieturer mellom slagene. Men da han hadde ingen inntekt, og kom fra en fattig familie, fikk han ikke låne penger. Han ble sittende hjemme på en sofa fra IKEA-til langt opp i 20-årene. Uten å få den hjelp han trengte for å realisere sine drømmer. Drømmer som kunne skapt store verdier for samfunnet og mange arbeidsplasser for sitt lokalsamfunn.
Wilhelm suveren den 3. derimot får låne så mye han vil. Riktignok har han elendige karakterer og alt han forsøker seg på går dårlig. Han har et dyrt levesett med hyppige besøk på veddeløpsbanen og nattklubber. Og dessverre, hans gule Ferrari ser ut til å ha lagt sin elsk på lyktestolper. Men spiller det noen rolle? Hans rike far garanterer for banklån, gir ham en romslig apanasje hvert år. Og han kan kjøpe så mange boliger han vil med pappas kausjon i bakhånd, takket være våre kredittreguleringer, som vektlegger sikkerhet – ikke dyktighet.
Jeg sier ikke at man skal unngå reguleringer helt. Ei heller at alle unge med store drømmer har godt av å få låne så mye som man vil. Bare at man må tenke igjennom hvordan reguleringer påvirker samfunnsøkonomien.
Første spørsmål: Hva blir fremtidens økonomi?
Vel, uansett hvor sterk investeringsbølgen nå for tida er i samferdsel, olje, elektrisitet og industri-næringene så er det investeringer i human kapital som kommer til å avgjøre den langsiktige utviklingen av norsk økonomi.
Human kapital som krever enorme investeringer. Investeringer som må enten hentes fra familie/venner eller lånes. Det uten mulighet til å ta pant i skallen på folk. Fattige talenter har ikke sjans. Rike arvinger vil erobre og dominere Norge.
Spørsmål 2: Hvem i ditt barnekull blir fremtidens vinnere?
Vel, Petter ender neppe opp som noen Petter Smart. I hvert fall ikke hvis hans utdanning er kostbar. Han får heller ta seg en tur på NAV. Wilhelm derimot…..
Spørsmål 3: Er det bra for at de som arver mest får flest fordeler?
Neppe. Det er heller ikke bra for arvingene. Jo mer penger du arver, desto mindre grunn har du for å jobbe. Jo mer du får låne av vår tids billige penger, desto større muligheter har du for å realisere ditt drømmeprosjekt. Men for mange arvinger vil ett fri-år være et prosjekt som en kombinasjon av pappa-penger og velregulerte billige lån kan gi.
Spørsmål 4: How long must we play this song?
Så langvarige kredittreguleringer er fy-fy. Enig? Vel, lavrenteregimet ser ut til å bli langvarig. Selv om reguleringene skal revideres årlig, må vi regne med at et regime med strenge reguleringer av kredittene vil vedvare – nær sagt i all evighet.
Spørsmål 5: Hva med andre tiltak?
Kredittreguleringene som holder fattige arbeidsgutter hjemme på sofaen, skaper selvfølgelig rom for politikerne å boltre seg. Vise hvor gode mennesker de er. Ta imot flyktninger, satse på infrastruktur, dele ut skatteletter. Ikke minst boligbeskatningen, eller mangel på sådan, blir lettere, når kredittreguleringene er strenge.
Spørsmål 6: Er vi ikke all bedre tjent med færre kredittreguleringer, men med færre gode gjerninger på Stortinget, gjeninnføring av arveavgift og et optimalt system for boligskatter?
HMMM….. Det får velgerne svare på i 2021