Forsøk på å tallfeste hva en ny Nord-Norge giv vil koste

Se hva som skjer. VG refererte denne uken flere politikere fra det høye nord som krevde en ny rausere Nord-Norge politikk. Bare les. For en som har forsøkt seg på ulike forslag i denne retning var de nye stemmer energigivende. Tidligere har jeg forslått.

1) Flytting av større ting, statsforvaltningens indre organer, som Storting, departementet. Norges Bank, NRK, Finanstilsyn mm ut av hovedstadsområdet.

2) Nasjonal eiendomsskatt – og fjerning av de lokale, som jo rammer distriktene hardest

3) Friere flyt til distriktene av alle på trygd

4) Friere flyt av fornuftige innvandrere inn i landet – kanalisert til distrikts-Norge

Og nylig, under Arctic Frontier-dagene, foreslo jeg BORGERLØNN, til stor forargelse hos mine professorale nord-norske meddebattanter.

I VG ble en variant av dette – rause skatteletter – foreslått. En tanke jeg selv har lekt med tidligere. Så hva vil noe sånt, solide skatteletter til alle i nord, koste?

Først må vi definere hva nordområdene er. I høst var jeg på NRK og foreslo at alle i privat sektor i Nord-Norge kunne få 100 000 NOK i året av staten uten at hverken statsfinanser eller inflasjon ville plages for mye. Min meddebattant i NRK-Dagsnytt var en politiker fra Nord-Trøndelag som fyrte seg opp bare ved tanken på at enda mer penger skulle sluses nord-over. Derfor tar jeg nå med Trøndelag i mitt landsdelsbegrep. Alle skal med!

Men dette blir nesten én million mennesker, så vi må snevre målgruppen for statlig raushet litt inn. Hva med å ta ut de største byene? I så fall var vi på rundt 580 000 mennesker igjen, hvorav halvparten er i arbeid.

Trekker vi fra den tredjedel av disse som jobber i offentlig sektor (inklusive landbruk) står vi igjen med om lag 200 000 mennesker som jobber i privat sektor. Noe færre hvis vi også ekskluderer utlendinger på korttidsopphold.

Da blir hundre tusen kroner per hode i apanasje fra staten i underkant av 20 milliarder kroner per år. Penger som kan skaffes til veie ved litt økte lakseskatter, litt mindre til store (unødvendige) samferdselsprosjekter og noe som kan hentes fra ulike poster på statsbudsjettet. Mye av disse 20 milliardene kommer dessuten trillende tilbake til statskassen etter hvert som pengene blir tatt i bruk.

Så forslaget om å gi alle nordmenn i privat sektor i våre fire nordligste fylker som unngår å bo i de største byene (Trondheim (inklusive Melhus og Klæbu), Tromsø, Bodø og Alta) koster netto 5-10 milliarder, eller ca et kvart prosent av BNP.

Tja, hvorfor ikke?