Kapittel 6: Stranger Things i rentemarkedene

I en liten søvnig by våkner Øystein Olsen opp en morgen til en litt overraskende virkelighet. Kommer seg på jobb for å kunne bruke den første timen på kaffe og kontemplasjon.

  • Danske banker tilbyr nå låntagere i København null rente på sine boliglån – og det fast i 20 år.
  • All tysk statsgjeld har nå negativ rente, helt opp til 30 år. Om noen år vil den tyske gjelda gi større renteinntekter enn det norske oljefonds fordringer i rentebærende papirer, hvis disse negative rentene holder seg.
  • Det prises nå inn null i rente i den europeiske sentralbanken i årene 2024-2029.
  • Motsvarende 15 000 milliarder dollar av kredittmarkedet globalt fungerer nå slik at de som låner ut pengene må betale for gleden. Betale til sine låntagere.
  • Det er delfiner i Oslo-fjorden (muligens for å takke for all fisken).

Det som er så gøy med makroøkonomi er at du stort sett kan mene hva du vil, uten at noen klarer å bevise at du tar feil. Som empirisk vitenskap kommer makro til kort.

Det er bare så altfor mange forvirrende tall, stadig under revidering, for en bare så altfor kort periode av menneskehetens historie, til at universale empiriske lover av typen ‘tyngdekraften’ lar seg stadfeste. Data klarer ikke å velge mellom konkurrerende teorier.

Selv tilhører jeg som kjent den skole som ser på siste par års gode veksttall i USA og Europa som midlertidige før vi før eller siden havner i den japanske felle med lav vekst og inflasjon. Med null i rente.

Men det er, som sagt, rom for uenighet! Hypotesen at den vestlige verden ‘blir som Japan’ – i beste fall – ser ut til å være noe nær konsensus i disse sommeruker.

Rentene faller nå massivt, til nye historiske bunner, nesten uavhengig av data og sentralbanksjefers beroligende ord.

I Japan fikk vi overraskende sterke BNP-tall for 2. kvartal forleden. Samme dag la sentralbanken om sin pengepolitikk slik at de fra nå av skal kjøpe færre lange statsobligasjoner. Hva skjedde med i utgangspunktet rekordlave statsrentene? De falt videre, til nye historiske bunner. De er nå lavere enn det mål sentralbanken har satt for dem. Markedet tror ikke på sentralbanken.

Litt før var den amerikanske sentralbanksjefen ute med sine beroligende ord om at rentekuttet i julis siste dag var bare en justering midt en sunn konjunktursykel. Det fikk sjeføkonomer til å bryske seg, og si seg enig med sentralbanksjefen. Arbeidsledigheten er den laveste på 50 år, den økonomiske veksten god. Sysselsettingsveksten i juli var sterk. Men de lange rentene fortsatte å falle.

Lange amerikanske renter priser inn et nytt fullt prosentpoeng i rentekutt. I sum får vi i så fall samlet en halvering av sentralbankens utlånsrente fra 2,5 pst til 1,25 pst på under ett år!

Stranger Things var en bra NETFLIX-serie, jeg kom over nå i sommer. En søvning amerikansk småby var settingen, med mye underlige fenomen som dukket opp. Kan anbefales! Hva er det som skjer?

Vel, nok en gang må jeg advare om vi vet egentlig ikke vet så mye.

Selv tror jeg på følgende hypotese:

Vi lever i en tendensielt deflatorisk tid, hvor låneiveren hos gjeldsatte aldrende befolkninger er beskjeden. Antagelig er hovedproblemet at folk har gitt opp troen på at vi får problematisk høy inflasjon. Investorer har ingen tro på at FOR HØY inflasjon noensinne blir noe problem i Europa, men en sterk frykt for at FOR LAV inflasjon kan ramme hardt. De er redd for vedvarende og uløselig deflasjon.

Vel, det er mine 2 cents, for hva det er verdt. Kanskje nettopp 20 øre?

Federal reserve og ESB kommer trolig med nye kutt nå i september rett i forkant av Norges Bank sitt septembermøte. ESB er nok på vei mote en styringsrente i lende minus 0,5 til minus 1 pst, som den nye normal.

Først skal imidlertid Norges Bank avholde sitt rentemøte torsdag denne uke.

Renteavgjørelsen skal som nevnt skje i en søvnig norsk hovedstad. En hovedstad hvor Øystein Olsen våkner opp en morgen til en litt overraskende virkelighet. Kommer seg på jobb for å kunne bruke den første timen på kaffe og kontemplasjon.

Norges Bank bygget hviler imidlertid på et tunellnettverk bygd av deflatoriske monstre som løper rundt, bygger mer, for å kunne overta verden. Tvinge verden over i deflasjon. På andre siden av jordkloden i Kina eller Japan har de snart full kontroll. Nå i sommer ser de ut til å ha erobret Europa. USA står for tur. Og Norge?

Når de reiser seg for å strekke ben, kan Hovedstyrets medlemmer trekke ut på terrassen hvor de kanskje ser delfinene vinke. De skal forlate oss snart. (Forhåpentligvis ikke fordi de skal flykte fra etableringen av en ny Intergalaktisk motorvei gjennom Oslo fjorden. Da kollapser alt.)

Jeg undres på om Norges Banks Hovedstyret virkelig fortsetter å tro på sitt inflasjonsmål? De må jo si ja det gjør de! Men ærlig talt?

Uansett – renteheving blir det neppe. Neppe før 2030. 

Mer dramatikk er i vente, men vi må nok vente til neste episode i Stranger Things – Norges Bank Edition.

Der blir det nok store revisjoner av det meste. Kanskje dukker det opp nye faretruende vesener, rentedykk og børskrakk.

Og hvor er Eleven når en sentralbanksjef virkelig trenger hjelp?