Kapittel 4: Kommunistpartiets hundedager i Beidaihe

by | 07. August 2019 | Internasjonal økonomi

I disse dager møtes kommunistledere, unge og gamle, fremtidige, nåværende og forhenværende til sin årlige strategisamling i badebyen Beidaihe.

En samling hvor folk oppsummerer året som gikk, diskuterer dagens utfordringer, og veien videre for verdens industrielle stormakt. I år har de virkelig mye å snakke om.

I senere år har Kina lagt seg til en mer uforsonlig tone mot vestlige demokratier, og satset tungt på å bli en større aktør på ulike globale arenaer. Mer brautende enn det den gamle kommunistkjempe Deng Xiao Ping ville ha tilrådd.

‘Belte og Vei’ programmene (som forvirrende nok dreier seg om hhv land- og sjøfartsinvesteringer) samt store lån til afrikanske land, har bidratt til å forsterke Kinas allerede enorme betydning for global vekst. Uten sterk økonomisk vekst i Kina, og rause kinesiske investeringer (og utlån) på andre kontinenter, ville veksten i verdensøkonomien vært langt svakere enn den har vært. ‘Belte og Vei’ programmene oppsummeres i dag som en blandet suksess av kineserne selv. Investeringene svarte ikke til forventningene. De luftigste visjonene er tydeligvis nå tatt kraftig ned i den senere tid.

Xi Jinping har gjort kampen mot korrupsjon til sin mest populære fanesak. En omfattende anti-korrupsjonskampanje, det såkalte ‘Elefant- og Flue-program’ har resultert i hundretusenvis av arrestasjoner. Et program som sender både små og store syndere i fengsel.  

Ideologisk har Kommunistpartiet strammet opp den kinesiske befolkning med en tilbakevending til å befeste Kommunistpartiets suverene og dominerende rolle i kinesisk samfunnsliv. En politikk som har satt sinnene i kok i Hong Kong. Xi Jinping ønsker også å gjøre Kina mer respektert i verden, blant annet ved hjelp av propaganda og patriotiske filmer til folket.

Kampanjen har også sine komiske øyeblikk da for eksempel bildet nedenfor ble forbudt, fordi Xi Jinping og Obama ble litt for like Ole Brumm og Tigergutt.

Ute på tur

En periode var navnet Ole Brumm til og med forbudt å bruke som søkeord på kinesisk internett!

Xi Jinpings strategi i forhandlingene med USA er imidlertid det som nok vil ta mest oppmerksomhet i Beidaihe. Det var kanskje ikke tilfeldig at Trump annonserte sine nye tollsatser akkurat i det møtene i Beidaihe begynte.

Men spørsmålet om Taiwan er alltid oppe. Det ryktes at kinesiske militære jevnlig oppdaterer sine invasjonsplaner for øya. Om ikke annet som pressmiddel for å få Taiwan til å føye seg. Imidlertid er det klart for de fleste utenforstående at tiden jobber mot en forening av de to stater, noe da også Deng minnet sine etterfølgere om på sine siste dager. Det haster.

Likevel er og blir det forholdet til USA som vil stå i fokus. Det å ikke miste ansikt, og fremstå som svak, er nok vel så viktig for mange av de gamle kommunistene som det å finne gode rasjonelle løsninger. Jo mer den amerikanske president skryter av hvordan han kan tvinge Kina i kne, desto mer gjenstridige blir kineserne ved forhandlingsbordet.  

Kinas kommunistparti fungerer både som rekrutteringsbyrå for fremtidig ledere, som overordnet styringsorgan for statsadministrasjonen, og ikke minst som eier av de militære styrker. I hvert fall har det blitt slik nå som President Xi Jinping har tatt på seg vervet som øverste leder av Folkearméen.

Xi Jinping har i dag større makt enn noen gang før, og større makt enn sine forgjengere kunne drømme om. Men med makt føler ansvar. Butter det imot for Kina på stadig flere områder er det ikke utenkelig at regimet endres, med tilbakeføring til mer kollektivt styre og stell.

I primstaven er hundedagene dager hvor lik flyter opp, og alt som er gjemt skal til overflaten.

Ikke rart i at august også er en tid for konflikter og uro.

Kategorier

Siste innlegg