Bør renta øke av hensyn til arbeidsmarkedet?

by | 16. July 2019 | Renter og valuta

I sommer har sentralbanker kommet med litt ulike renteprognoser. I ESB kommer rentene ned med 10 basis punkter, til minus en halv prosent, i løpet av nær fremtid, mens USA kutter ganske sikkert sin styringsrente allerede i slutten av juli med et kvart prosentpoeng til 2,25 pst. Større kutt ventes senere. Dette til tross for arbeidsledigheten i USA er langt lavere enn normalt. Hvordan kan det ha seg?

Vel, sentralbanksjef Jeremy Powell la frem sin halvårlige rapport til Kongressen i juni, med følgende meldinger:

• “The relationship between the slack in the economy or unemployment and inflation was a strong one 50 years ago … and has gone away,” Powell says. • “At the end of the day, there has to be a connection because low employment will drive wages up and ultimately higher wages will drive inflation, but we haven’t reached that point. In many cases, that connection between the two is quite small these days,” the Fed chief says. (Kilde: CNBC)

Med andre ord er sentralbanksjefen (og hans toppøkonomer) mindre bekymret for lønns-prisvekst spiraler i dag enn de var for et par år siden selv om arbeidsmarkedene har strammet seg til. Ledigheten har falt mer enn ventet i senere år, samtidig som lønns- og prisveksten, også har forblitt lavere enn ventet.

I Euro-landene er det skapt elleve millioner nye jobber (netto) siden Finanskrisen i 2009. Heller ikke her er det nevneverdig inflasjonspress. Det til tross for at rentenivået er minus 0,4 pst, og altså, snart minus 0,5 pst.

Danmark viser likeledes en pussig lav inflasjon, til tross for at arbeidsmarkedet sjeldent har vært strammere.

I Norge derimot antas lønnsveksten å fortsette i forrykkende tempo – mellom 3,0 til 3,5 pst – i flere år fremover. En viktig beveggrunn for Norges Banks varslede renteøkning til høsten.

Men spørsmålet er om ikke arbeidsmarkedet også i Norge er mer fleksibelt enn prognosemakerne tror.

I år ligger lønnsveksten an til å nå 3,2 pst. Helt i tråd med Norges Banks prognoser fra i fjor høst, og markert høyere enn de 2,8 pst vi fikk i fjor. Det kan hende at vi her på berget, med en høyere organisasjonsgrad i arbeidslivet enn i andre land, og gode tider i olja, tåler en periode med unormal høy lønnsvekst.

Men skeptisk forblir jeg til om detaljhandel, hotell, restaurant eller bankfolk for den saks skyld kan belage seg på å se 3-tallet for lønnsveksten i årene fremover. Vi kommer egentlig tilbake til utgangspunktet for så mange makrodiskusjoner i dette år hvor vår økonomi gjør det bedre enn våre nabolands.

Hvor godt kan det gå, og hvor lenge vil det vare? Svarene ligger trolig delvis i kronekursen og i boligmarkedene.

En kronekurs under 9,0 mot Euro bør tvinge seg frem hvis renteforskjellene vedvarer og fortsetter å øke. I boligmarkedene er det et rekordstort utbud av boliger på forsommeren som skal omsettes. Noe av behovet for renteøkninger blir borte hvis boligprisene siver ned utover høsten.

Blir kombinasjonen av sterk kronekurs, og fallende boligpriser, for sterk kost for helsa til den bredere samfunnsøkonomi skal en ikke se bort ifra at Norges Bank må stoppe opp, og varsle en fremtidig reversering av sine gjennomførte rentehevinger.

Årets høye lønnsvekst er nok uansett av forbigående karakter.

Kategorier

Siste innlegg