Sufflénomics

Rentekutt ved full sysselsetting?

Som barn var jeg fascinert av mammas suffléer. I ildfast form kom de rett fra ovnen til middagsbordet, med en fin gyllen kuppel. En kuppel som kollapset når du satte en gaffel i den.

I natt reduserte den australske sentralbanken sin signalrente fra 1,50 pst til rekordlave 1,25 pst. Dette til tross for at arbeidsledigheten er så lav at man kan si at Australia har full sysselsetting.

Noe av det samme later til å skje i så forskjellige land som Sveits, USA og Kanada: kommende rentekutt i en tilstand med full sysselsetting.

Hva er det som skjer? De gamle lærebøker kan fortelle deg at renten bør ‘normaliseres’ når økonomien er ved full kapasitetsutnytting, ikke kuttes til rekordlave nivåer.

Trolig er det ikke svingninger i de økonomiske nøkkeltall som folk frykter. Ingen grunnleggende angst for detaljhandel, ordreinngang til industri eller hopp, sprett og spring i konsumprisindeksen.

Mitt tips er at de fleste forgjelde aldrende folkeslag i de rike land er nervøse for balansestørrelser: Gjeld, boligpriser og troverdigheten til politikernes pensjonsløfter til befolkningene. Kanskje det folk virkelig frykter er en eller annen selvforsterkende forverring av boligprisene? En boligprisnedgang som ikke lar seg stanse.

En må nesten lure på om befolkningene i disse land er på randen av nervøse sammenbrudd. Depresjoner som kun kan unngås ved rentekutt. Nytt dop som kan berolige selv de mest nervøse sjeler.

Australia er midt oppe i en slik prosess med boligpriser på nasjonal basis ned om lag 8 pst fra toppen. En nedkjøling som har mange gode egenskaper ved at den demper faren for nye bobler. Men bak disse nasjonale gjennomsnitt skjuler det seg større nedganger i storbyer som Sydney og Melbourne.

I vår så det ut til at boligprisnedgangen svant hen, men det var før handelskrigene skapte forsterket usikkerhet om fremtiden for Australias Kina-avhengige næringsliv.

Og nå, altså før neste nedtur – etter et betydelig boligprisfall – er husholdningenes økonomi svakere enn den var. Selv om den australske renten er rekordlav, tror makrofolk derfor at den vil falle videre, selv om ikke arbeidsledigheten ventes å øke. Et nytt kutt kan trengs bare for at hvermansen skal holde nervene under kontroll, og ikke miste troen på fremtiden i en situasjon hvor australiere flest har bare så altfor mye gjeld.

Australia har tross alt en av verdens mest forgjeldete befolkninger, selv om deres rekorder stilles i skyggen av norsk husholdningsgjeld på om lag 230 pst av husholdningens inntekter.

Det norske boligmarked kan kanskje ikke kalles en boble, men de færreste er klar over at Norge ikke kan gjøre det samme som vi gjorde sist gang oljeprisen falt:

– Slapp krona fra 7,5 til nær 10, pst mot Euro

– Kraftige rentekutt

– Sterk finanspolitisk stimulans

Skulle for eksempel oljeprisen halvere seg nok en gang, har vi nå ikke mye å gå på. Det i et utgangspunkt med rekordhøyt tilbud av rekorddyre boliger.

Boliger som ikke lar seg forrente i de fleste av våre utleiemarkeder.

Dessverre er ikke Norge en særskilt stabil økonomi. Med vår oljeavhengige næringsstruktur, vår aldrende og forgjeldete befolkning, samt våre sårbare boligmarkeder, er og blir vi en boom-bust økonomi.

Norges Bank later til å gå mot sentralbankstrømmen. Vil ganske så sikkert heve renten i juni i år. Det beste argument for en slik strategi er å redusere fallhøyden for norsk økonomi hvis noe skulle helt galt med verdensøkonomien og oljeprisen i tiden fremover.

Men skulle verdensøkonomien havne i et alvorlig uføre, er veien tilbake til tidligere rentebunner forhåpentligvis rask, også i Norge.

Veldig spennende er denne øvelsen hvis det virkelig er slik at aggregert etterspørsel etter varer og tjenester er som en sufflé. Prikker du et hull i den så kollapser kuppelen.

Enn så lenge får vi bare følge med så godt vi kan. Og spise en sufflé i ny og ne, selv om den neppe holder samme kvalitet som mammas.