Sitter akkurat nå og ser på våre fallende fødselsrater og den kommende eldrebølge. Får en til å lure på en del vedtatte sannheter.
- Kan boligpriser stige når barn uteblir?
- Uten barn blir det noe greie på vår økonomiske vekst? Eller inflasjon?
- Uten barn er det noe poeng å ha noe oljefond? Kan vi ikke bare ta en heidundrendes fest?
Jeg vet ikke, det er sommer. Været er elendig. Rentene faller. Kanskje er det noe sammenheng her? Et eller annet sted?
Men disse rentene gjør inntrykk. 13 000 milliarder dollar i negativt lende. Det i nominelle termer. Beholdningen øker dag for dag.
Realrenter er minus to prosent for de sikreste papirer i Europa og Japan. 30-årige renter har kollapset. Markedet sier at renten forbli nær evigvarende lave.
En tysk ti-årsrente på minus 0,3 pst og en 30-års rente på pluss 0,3 impliserer enn gjennomsnittlig tysk rente på 0,7 pst for årene 2029-2049. Det med null i alle typer likviditets- og terminpremier.
Aner ikke hva de tenker i Norges Bank om dette. Så sent som i fjor høst var hele den norske makroeliten sterk i troen på at verden ville preges av god økonomisk vekst, høy kapasitetsutnytting og vedvarende inflasjonspress i mange år fremover. Renta skulle opp.
Siden den gang har folk endret estimater, uten å erklære at inflasjonsmålet er dødt. Realrenten antas nå, altså i den siste Pengepolitiske Rapport til Norges Bank, å være nær null. De norske renter topper neste år på 1,75 pst, skal en tro de siste meldinger fra Hovedstyret i Norges Bank.
Uansett, det er på tide å tenke litt over hva disse rentene forteller oss om vår fremtid. Ikke har jeg det fulle bildet, bare noen fragmenter:
- Realrentene forblir negative for sikre kreditter i en mannsalder fremover
- Overinvesteringer vil skje der hvor folk ikke er forsiktige med pengene sine
- Gjeldsgraden til folk flest vil øke
- Verdien av alle sikre kontantstrømmer vil stige
Så det er noen av våre rammebetingelser. Hvordan bør vi tilpasse oss? En ting er sikkert: Hvis realrenten forblir negative må handlingsregelen for bruken av oljepenger, som tilsier at vi kan bruke 3 pst av oljefondets saldo, kuttes kraftig.
Et fall i realrenten gir oss riktignok en umiddelbar reprising av alle våre plasseringer. Men dette er en engangseffekt. Fremover vil avkastningen av oljefondet bli langt lavere enn vi hadde sett for oss.
Selvfølgelig kan markedene ta feil. Her er det intet som haster. Men hvis markedene har rett i at statsrenter skal gi negativ realavkastning, betyr det at vi vil tape penger på omlag en fjerdedel av midlene vi har satt til side i oljefondet. Midler som skal plasseres i sikre obligasjoner. Sikre tapsbringende papirer.
Vi blir helt og holdent avhengig av avkastningen på de resterende 75 pst, som er plassert i aksjer og eiendom. Risikofylte investeringer som får glede av fallet i realrenter, men som lider av årsaken til fallet – frykten for fremtid inntjening i bedriftene. Så her er et enkelt forslag. Senk handlingsregelen for bruken av oljepenger til 2 pst. Da bevarer vi oljefondets realverdi til glede for fremtidige generasjoner.
På den annen side: hvis vi ikke får flere barn kan vi jo alltids bare bruke så mye vi vil. Bevilge oss selv en runde på byen.