Det er fascinerende å se hvor feil man kan ta når det gjelder utviklingen i renter. Renter hopper og spretter, der ingen kunne tru at nokon rente ville bu! Og i dag priser de inn langt lavere renter i Euro-landene, USA og Norge enn det sentralbankene spår.
Ta Euro-landene først. Lenge har jeg fryktet at Europas aldrende befolkninger skulle lide samme økonomiske skjebne som Japan. Men de tyske rentene har faktisk havnet under de japanske, med 10-års statsobligasjoner som blir handlet til minus elleve basispunkter på vår nasjonaldag. De fleste europeere får bare venne seg til at rentene forblir minimerte de neste årene. Ingen ting å gjøre med det. Kanskje kommer de opp igjen en eller annen gang?
Japans erfaringer tilsier imidlertid at regimer med negative renter kan bli langvarige.
Her på berget ønsker Norges Bank å heve renten tre ganger til i denne sykelen, helt opp til vanvittig høye (relativt til våre naboland), eller vanvittig lave (i forhold tidligere rentetopper) 1, 75 pst.
Våre sentralbankfolk føler seg mer i synk med USA, som jo har hevet rentene til foreløpig topp på 2,5 pst (for pengemarkedet), enn med et Euro-område som lenge har slitt med å få til økonomiske oppgangstider. Nivået er altså bare litt over Norges Banks beregnede endestasjon på 1,75 pst, for foliorenten. En innskuddsrente som er konsistent med en 3-mnd NIBOR på 2,0-2,20 pst.
Derfor er det av spesiell interesse for Øystein Olsen og gjengen at det nå prises inn opptil to rentekutt de neste 12 måneder i de amerikanske rentemarkedene. Hvordan kan så skje i en økonomi som tøffer av gårde i et normalt tempo?
Vel, det er det jo ingen som vet årsaken til, men noe som alle forstår virkningen av.
Nedgangskonjunkturer kommer jo som regel uventet, utløst av en eller annen uventet hendelse. Virkningen av slike begivenheter er imidlertid alltid den samme: De får husholdninger til å spare unormalt mye, og bedriftene investere ditto lite, med et overskudd av sparemidler som resultat.
Et overskudd som kun tørker opp etter aggressive rentekutt. Selv vil jeg gjette på at renten enten er på samme nivå som nå neste år, eller nær null.
Blir det omslag til dårligere tider, hjelper det ikke med et par små rentekutt. Nei, da må en ta hardt i. Det at markedet forventer 0,5 pst lavere renten enn i dag om et år, kan da sees på som om det er 20 pst sannsynlighet for at vi får nullrente, og 80 pst for at den forblir på dagens nivå. Eller noe liknende. Kanskje 50 pst sannsynlighet for at dagens rente fortsetter, og 50 pst for at den havner på 1,5 pst?
Her hjemme er nok Norges Bank vanskelig å rokke. Foliorenten blir ganske sikkert satt opp i juni. Trolig må det et kraftig væromslag i boligmarkedene til for å få sentralbanken vår til å besinne seg. Et væromslag som kan komme samtidig som at de amerikanske konjunkturer, av en eller annen grunn, kneler.
Men neppe før sommeren. Utover sommeren kan imidlertid boligmarkedet svikte, tynget av et unormalt høyt utbud, og en befolkningsvekst som svinner hen. Statistisk sentralbyrå melder både om lavere befolkningsvekst (minus 10 pst det siste år) og en tilsvarende økning siste måned i antall kvadratmeter igangsattboligareal. Det i et marked som allerede har nær rekordstort utbud av boliger.