Is this time different?

Makrobildet for norsk økonomi ser lyst ut for 2019 med god vekst i produksjon og sysselsetting. For første gang på lenge blir det også et år med solid vekst i kjøpekraften til husholdninger. Derfor er det ikke uten grunn at Norges Bank har hevet renten to ganger det siste år, og ønsker å gjenta bragden det nærmeste år.

Det i en omverden som preges av skuffende vekst. I Europa blir det neppe noen rentehevinger det neste år. En kontrast som får folk flest til å undres over om Norge kan toge videre alene. Tidligere har det bare vært et tidsspørsmål før også vi rammes når det går svakere ute. Vi pleier å lure oss selv til å tro at vi er unike og annerledes når Europa sliter, før, helt plutselig, også norsk økonomi rammes.

Is this time different?

Det er i hvert fall tre måter å se det på:

Den tradisjonelle er at det kun er et tidsspørsmål før svakere konjunkturer ute slår inn i norsk økonomi. Redusert ordreinngang fra utlandet, færre turister og mindre optimisme i brede lag av næringslivet. Som følge av en stadig sterkere kronekurs. Ikke over natta, men før eller siden.

Norsk overopphetning: Med kraftig negative realrenter ute, og med dagens kronekurs, er nettoeffekten av det går svakere ute en stimulans til norsk økonomi. En stimulans som i hovedsak skyldes at renten er så lave ute.

Nachspielåret: Ja, det går bra i 2019, i hovedsak fordi vi har en kombinasjon av lave renter og solid kjøpekraftsvekst til husholdningene i det meste av Europa, men det vil ikke vare Finanspolitikken er på IMFs beregninger ekspansiv. Dessuten er det ekstraordinære stimuli i Kina i år, og fortsatt god utvikling i husholdningenes økonomi i både Nord-Amerika og i Japan.

Det er investeringene og utenrikshandelen som er under press hos våre handelspartnere i år. Mange analytikere er skeptiske til årene som kommer, med aldrende gjeldsatte befolkninger. Skulle det gå galt har heller ikke myndighetene noe å mote med. Rentene er allerede satt ned til minimale nivåer. Det har liten hensikt å senke rentene videre når vi allerede har negative renter i det meste av Europa og i Japan.

Heller ikke finanspolitikken har mye å gå på, med enorme budsjettunderskudd i Kina, Japan, og USA. Skulle det gå galt, og finansielle sparerater i privat sektor øke, med et tilbakeslag i etterspørselen etter varer og tjenester som resultat, så vil hverken sentralbanker eller finansdepartement ha mye å stå imot med. Nedgangstider som ikke stoppes, kan lett bli selvforsterkende. En erkjennelse som kan skape panikk på børsene og i store deler av næringslivet.

Her er imidlertid Norge garantert annerledeslandet, med solide statsfinanser og positive renter. Vi har mye ammunisjon å bekjempe lavkonjunkturer med. Jeg har tidligere omtalt norsk økonomi som skuddsikker mot globale nedgangstider. Vi kan senke rentene etter behov, og bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger hvis det skulle bli nødvendig.

Ikke godt å si hvilket av disse tre scenarioer som vil spile seg ut. For egen del er det en variant av scenariet ‘Nachspielåret ‘ jeg heller mot. Ja, vi kan ha unormalt god vekst i år samtidig som våre handelspartnere har unormalt svak vekst – men bare midlertidig.

Derfor blir det heller ikke behov for de bebudete tre nye rentehevinger fra Norges Bank i tiden fremover. Trolig blir det en blanding av sterkere kronekurs og fallende optimisme i næringslivet som vil stagge Norges Bank.

Vi har investert for mye i mangt og meget. Overinvesteringer som naturlig kommer i perioder med lave renter vil bidra til fallende boligpriser, lavere kapasitetsutnytting i hotellene og svake tall for kjøpesentrene våre. Det er bare å kose seg i år. Et år som er annerledes.

Neste år derimot blir det ubehagelig normalt igjen. Intet Nachspiel varer evig.