Den store økonom John Maynard Keynes var visstnok skeptisk til begrepet ‘normalrenta’. Etterspørselen etter kapital til fornuftige formål var etter hans mening preget av ‘Animal Spirits’ hos bedriftseierne, mens oppsparingen i husholdningene var lite rentefølsom. Mer preget av svingninger i frykt for familiens ved og vel, enn av om renta går litt opp og ned.
Som en slags tommelfingerregel har imidlertid økonomer gjerne brukt langsiktige prognoser for nominell BNP-vekst, som et estimat for en slags ‘normalrente’. I hvert fall der man også har en normal gjeldsgrad.
I så fall skulle rentene de fleste steder, også i Norge, ha vært klart høyere enn de er i dag. Noe de ikke er, og neppe kommer til å bli. Hvilket leder noen til å tro at dette ikke kan vare, renta må mye opp, fordi teorien er god.
Andre, som undertegnede, vil heller si at de lave rentene tvert imot vil vedvare, fordi teorien ikke kan være god.
Det som skremmer er Japans erfaringer hvor økonomien nok en gang er på vei mot en ny nedtur, selv med negative renter helt ut til 10-års-området, enorme underskudd i den offentlige sektor, og fortsatt god vekst i verdensøkonomien.
Og Europa er på god vei til å havne i samme situasjon. Med negative renter i Den Europeiske Sentralbanken (ESB), gode eksporttall, og noe mer lettelser i ulike lands budsjettpolitikk. Men det er tydeligvis ikke nok til å holde den økonomiske veksten oppe.
Det er derfor ikke utsikter til rentehevinger i år, skal en tro ESB. Og det blir neppe lettere for ESB å heve i 2020 eller i 2021. 2021 er året da Waymo håper å ha selvkjørende biler på veiene. En eksistenstrussel for tysk bilindustri. Italia er nå inne i sin tredje lavkonjunktur det siste ti-år. Sukk.
Ja, jeg gir meg. Norges Bank kommer til å heve renten nå på torsdag, men det er med henvisning til den samme type indikatorer som har forledet andre sentralbanker til å tro på renteøkninger. Vedvarende sterk kredittvekst, midlertidig høy inflasjon og stabile boligmarkeder.
Hadde Norges Bank tatt den litt på langs ville de nok ikke ha hevet. ‘’Makeup’’, eller gjeninnhente, er blir et nytt moteord i den makroøkonomiske debatten. Her ved den amerikanske sentralbanksjefen Jeremy Powell:
In the late 1990s, motivated by the Japanese experience with deflation and sluggish economic performance, economists began developing the argument that a central bank might substantially reduce the economic costs of ELB spells by adopting a makeup strategy.9 The simplest version goes like this: If a spell with interest rates near the ELB leads to a persistent shortfall of inflation relative to the central bank’s goal, once the ELB spell ends, the central bank would deliberately make up for the lost inflation by stimulating the economy and temporarily pushing inflation modestly above the target.
Norges Bank burde se på årets lønnsoppgjør som en midlertid gjeninnhenting av svak reallønnsutvikling i senere år. Dagens høye lønnsandeler av bedriftenes overskudd, tilsier også at fremtidig lønnsvekst vil begrense seg selv. Mer sannsynlig er det at årets lønnsvekst blir den høyeste for denne sykel, med fornyet moderasjon neste år.
Tar jeg feil, og den gode veksten i norsk økonomi holder seg, var det klokt å heve renten denne gang. Men fortsetter lavkonjunkturen i Europa også neste år, blir rentehevingen i mars den siste for denne sykel.
Ingen normal rente i sikte i Norge heller.