Inflasjonsmålets alderdom

Pappa var en sliter. Da han skulle bygge garasje måtte han låne penger av naboen. Dette var på 1960-tallet, da norsk økonomi var i sterk vekst, men med tidvise tilbakeslag når inntektene sviktet.

Investeringer i infrastruktur, bolig og industri slukte all sparekapitalen Norge hadde, og mere til, i de første etterkrigsår. Alle var snusfornuftige. Men årene går, og etter hvert skaffet de fleste familier seg familie, gode jobber, familieboliger og en Volvo. Alt lånefinansiert.

Den grå hverdag satte nok en gang inn i de norske hjem. Kravene om en ny liberalisering meldte seg etter noen år. Vi måtte få et frislepp, slik at familiefolk kunne komme seg ut av finansielle tvangstrøyer.

Kredittliberaliseringen kom mot slutten av 1980-tallet. Alle våre tøylede forbruksdrømmer kunne nå lånefinansieres. I ettertid har denne æra med fri flyt av lånefinansierte biler, båter og luksusgjenstander fått økenavnet Jappetida.

En tid som endte med knall og fall, resesjon og bankkrise. Det mislykkete forsvar av fast-kurspolitikken i 1992 ga oss et regimeskifte i pengepolitikken, med mindre vekt på kronekursens nivå, og en overgang til inflasjonsstyring som det endelige resultat ved årtusenskiftet.

Idèen med dette mål er å bruke renten, og eventuelt andre pengepolitiske virkemidler, til å nå et moderat nivå på vår langsiktige inflasjon. Men når importerte priser falt kraftig, takket være teknologisk fremgang og globalisering, ga inflasjonsmålet på 2,5 pst rom for sterk lånefinansiert etterspørselsvekst i Norge.

I gjennomsnitt har kredittveksten til husholdningene ligget på 7 pst fra 1987 til 2018. Gjelda har åttedoblet seg på en generasjon.

Norges Bank maktet å heve rentene til 5,5 pst sommeren 2008, bare måneder før den store finanskrisen, fordi kredittveksten til husholdningene var nær 10 pst.

I 2009 ble rentene satt ned til utrolig lave 1,75 pst i et vellykket forsøk på å hindre en ny norsk konjunkturnedgang. Den gang sa man at renta var midlertidig lav.

Men legg merke til at vi står på 0,75 pst, mindre enn halvparten av kriserenta våren 2009. For noen et tegn på at nordmenn har mange rentehevinger i vente. For meg et sannhetsbevis på at rentene kan holde seg langt lavere enn de fleste tror er mulig. Lenger enn langt.

I finansmarkedene er alle rentehevinger i de store økonomiene avlyst for i år. Dette skyldes trolig strukturelle forhold i vestlige samfunn.

Selv om kreditten flyter like billig og rikelig som børst på et heidundrendes julebord, er det ikke sannsynlig at folk vil ta for seg av kreditten denne gang. Spritflaskene (kreditten) står urørt selv om drinkene er billige og rentene lave. Folk har ikke helse til å låne mer.

Hvilket da også er tilfellet i de land som har holdt minimerte renter lenge.

Sterkest ser vi denne trend i Japan hvor privat sektor kjører med enorme finansielle overskudd, opp imot 8 pst av BNP, til tross for at rentene har vært minimerte i 20 år, og forventes å forbli det i en mannsalder fremover.

I Euro-området er som kjent styringsrenten negativ, med boliglånsrenter for de beste kunder på i underkant av ett prosentpoeng. Men heller ikke her er lånelysten stor. Kredittveksten i Euro-området har ligget på 3-4 pst per år, selv med en midlertidig sterk høykonjunktur i 2017-2018. Nå som nedgangstider truer EU er det all grunn til å regne med en ny nedgang også i låneetterspørselen. Det til tross for at det er tilnærmet gratis å låne penger.

Slik jeg leser kredittallene er Norge på vei mot en kredittvekst på om lag 4 pst i 2019 for husholdninger og bedrifter samlet. Altfor mye av disse midlene kommer til å bli brukt på utvidelser av kapasiteten i hoteller, restauranter, butikker, fjøs, fritidsboliger og boliger. Vi er tydeligvis ikke kommet i samme modus som Euro-landene. Ikke enda.

Men etter at investeringsbølgen har lagt seg, med overkapasitet som resultat, blir også vi modne for et regime med minimerte sentralbankrenter. Før eller siden kommer Norge inn i EU-folden. Med null rente og økt sparing – i et forsøk på å sikre vår alderdom.

Vi skal bare bli litt eldre og mer forgjeldet først.