Men nei, her tar The Floyd feil. Tiden går bare så altfor fort. I hvert fall er det slik jeg opplever det i voksen alder.
Årene går, ingen består. Men et gjenhør med Pink Floyds Dark side of the Moon, kan lure min 54-årige hjerne til å tro at jeg er ten-åring igjen. Intet kan som ungdommens musikkfavoritter flytte deg i tid og rom.
Men jeg eldes, selv om jeg kanskje bare er knapt halvveis gjennom livet. Noe jeg har til felles med bare så altfor mange her på kloden. Et faktum som også påvirker hva en måtte tro om både økonomisk vekst, storpolitikken og mangt og meget i norsk økonomisk politikk.
I de modne vestlige økonomier har eldrebølgen nådd så langt at yrkesbefolkningen i de fleste land er stagnante eller fallende.
Også tidligere så vekststerke økonomier som Thailand og Kina er i samme situasjon. Likeledes har fødselsratene for mange andre fremvoksende økonomier vært for lav til å reprodusere befolkning.
Et problem som forverres av at den gjennomsnittlige pensjonsalder er bare så altfor lav. Det samtidig som levealderen øker.
De aldrende økonomier i Europa, og Nord-Øst Asia forsøker å beskytte sin økonomiske fremtid ved å bygge opp spareoverskudd mot resten av verden.
Dessverre for oss med spareoverskudd så eldes våre kreditornasjoner også. Kreditornasjoner som nettopp fordi de blir stadig eldre, mer forgjeldet og utbygd, må ha ekstremt lave renter for å holde hjulene i gang.
I alle disse aldrende økonomier, både rike og fattige, er den gjennomsnittlige økonomiske veksten på vei ned. Men ikke bare totalen endres, andelen av økonomien som går til varekjøp blir stadig mindre. Noe de færreste eiendomsutviklere har tatt inn over seg.
Hovedfeilen næringslivet gjør er å overinvestere i eiendom knyttet til varesalg over disk, når internetthandel, handel i utlandet og nå altså, av demografiske grunner, tjenester spiser stadig mer av lommeboka til vår aldrende befolkning.
Jo eldre vi blir desto høyere andel av vårt forbruk er tjenestebasert. Du spiser og drikker mindre jo eldre du blir. Bilen og klærne du kjøper blir gjennomgående mindre når du blir gammel. Noe landbrukspolitikken bes merke seg. En 70-åring klarer seg fint med et stort måltid om dagen.
Vi har i dag om lag 10 000 tonn kjøtt på lager. Fortsatt subsidierer staten utvidelse av produksjonskapasiteten.
La oss heller subsidiere bøndene til å vri produksjonen mot friluftstiltak for våre voksende mengde eldre. Et aktivt liv holder folk borte fra syke og aldershjem. Småbruk med mange mennesker i forhold til dyr, kan ha vel så stor samfunnsverdi som store bruk med mange dyr, men få folk.
På den annen side er det å lett fryse når vi blir gamle. La pelsdyrnæringen blomstre. Baby, it’s cold outside.
Det er lite debatt om slike spørsmål i Norge, til tross for at over 200 kommuner hadde nedgang i befolkningen i fjor. Jeg kan rett og slett ikke skjønne at ingen av våre rikspolitikere foreslår kraftfulle grep for å snu utviklingen.
Eldrebølgen og svinnende barnekull påvirker også våre naboland. I Euro-området har Portugal, Hellas og Italia befolkningsnedgang og økende gjennomsnittsalder.
Selv med 1 pst i boliglånsrente faller eiendomsverdier i tusenvis av europeiske bygder og byer. Her er en artig vri på distriktspolitikken. Et hus for 10 kroner?
Men eldrebølgen sikrer at EU vil holde sammen. Pensjoner trues hvis Hellas eller andre skulle forlate EU. Tiden jobber også for at Storbritannia blir i EU. Hvert år dør det om lag en tre-kvart million briter. Disse stemmer med en viss overvekt for Brexit. De unge som kommer til, stemmer overveiende for å bli i EU.
Mere?
Thought I had something more to say….