– Statslederens oppgave er å prøve å fange opp lyden av Guds fotspor, der han måtte gå, og forsøke å hekte seg på hans kappe, i det han går forbi!
Et flott skjebnetungt sitat fra jernkansleren Otto von Bismarck, som jo levde i en såpass urolig tid, at han hadde lite bruk for sikre prognoser.
Men hvordan er prognosene for 2019? Den globale konjunkturoppgangen er på hell, men for folk flest blir det sletts ikke så verst. Husholdningene i både Europa, USA, Kina og Japan får noe vekst i kjøpekraften hvis alt går som de fleste forståsegpåere tror. Med om lag 5 pst nominell inntektsvekst men bare 2 pst inflasjon, øker amerikanernes kjøpekraft med solide 3 pst i både 2018 og i 2019. En motor for globalt konsum.
Men risikobildet for verdensøkonomien er mangfoldig, og det er i hvert fall fem forhold som kan ødelegge konjunkturbildet hvis høyere makter vil det slik.
La oss ta et bismarckiansk perspektiv på året: Se på de ulike utfordringer vi har nå ved inngangen til 2019 som usikre begivenheter som ender like tilfeldig som et terningkast. Blir det bare tall fra et visst nivå og oppover går det bra, mens lave verdier gir uheldige utfall.
Her er mine fem uavhengige risiko, med tilhørende odds:
Nedstengningen av USAs føderale administrasjon og FEDFEIL, er min første bekymring.
Her har vi en betydelig risiko! Men intet irreversibelt. Mye kan endres til det positive bare politikerne blir enige om årets budsjett. Den amerikanske sentralbanken kan snu og varsle rentekutt hvis rentene kommer for høyt. Her vil jeg si at alle terningkast unntatt en ener, vil gi lettelser i kredittmarkedene, på Wall Street og i økonomien.
Brexit er likeledes en begivenhet som bør kunne løses av rasjonelle mennesker. Enten ved at den britiske regjerings planer gjennomføres, eller ved at det blir en ny folkeavstemning hvor britene omstøter sitt gamle vedtak, og velger å forbli i EU. En ny ener.
Italia mister håpet. Her er jeg grunnleggende pessimist. Det er vanskelig å se hvordan Italias langsiktige økonomiske problemer med svak demografi, mangelfullt utdanningssystem, og lav produktivitetsvekst vil bedres av den nye populistiske regjering. En regjering som later til å foretrekke økte budsjettunderskudd fremfor strukturelle reformer.
At det går galt for EU i kommende år takket være italienerne ser jeg på som overveiende sannsynlig. Dette scenariet vil jeg gi to-tredjedels sannsynlighet. Rentene i Den Europeiske Sentralbanken vil trolig ikke kunne heves i overskuelig fremtid.
Handelskonflikt mellom USA og Kina fortsetter i lang tid fremover.
Det er egentlig snakk om to handelskonflikter. Den ene går på det bilaterale underskudd i handelen mellom USA og Kina. Her er de fleste økonomer enige om at Kina har en god sak.
Innmeldingen i WTO i 2002 ga kinesisk industri en bonanza med enorme eksportinntekter, noe lignende en oljeboom. Da finanskrisen slo inn over verdensøkonomien hadde Kina gigantiske handelsoverskudd med resten av verden. Handelsoverskudd som imidlertid nå er borte.
Kina har i førjulstria lansert en rekke tiltak for å styrke økonomien. Lettelser for bankene, skatteletter og nye infrastrukturprosjekter lanseres i disse dager. Snart kan Kina få underskudd i utenrikshandelen.
Den andre delen av konfllikten ser derimot ut til å være nær uløselig. Kina har mange statseide foretak som ved hjelp av militær etterretning har stjålet oppfinnelser og design fra vestlige firmaer. Statseide foretak nært knyttet til Kinas maktelite. En elite, som ser på denne statlige forretningsdrift som et sentralt virkemiddel for å nå sine vekstmål i årene fremover.
Her vil jeg si at det ikke er mer enn 50-50 sannsynlighet for at vi får noen god løsning i løpet av året.
Kina imploderer og Xi Jinping styrtes. Et nær evigvarende risk scenario gitt at det er diktatur med stadig strengere sensur vi har med å gjøre.
Ikke veldig sannsynlig, men sletts ikke utenkelig. Som en amatør sinolog, tolker jeg Xi Jinpings nyttårstale hvor han plutselig drar frem gjenforening med (les overtagelse av) Taiwan som et sentralt mål, som et
tegn på svakhet. Et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra den stadig svakere kinesiske økonomien.
Regimeforandring i Kina blir et scenario med en sjettedels sannsynlighet.
I sum er verden usikker, men altså usikker på en måte som kan deles inn i ulike scenario, her fremstilt som ulike terningkast.
Poenget med å liste dem opp uavhengig av hverandre er å få folk til å forstå at 2019 blir et år hvor tilfeldighetene rår. Har vi uflaks, slår alle riskscenariene til, hvilket gir oss en alvorlig global nedtur, med børskrakk og hva verre er.
Bare tenk om amerikanerne fortsetter å krangle så mye at nedgangstider skapes ut av intet, handelskonflikten mellom USA og Kina viser seg å være uløselig, at vi får en hard Brexit 29 mars 2019, at Italia blir nedgradert til søppelstatus og at Xi Jinping styrtes. En slags omvendt Lotto Gevinst. Minimale sjanser for alt går galt samtidig, men for et katastrofescenario!
Men det er likeledes fortsatt gode muligheter for at det går bra. Bare det ikke er for mange risiki som slår feil vei, kan 2019 bli et godt år for folk og fe. Og jo flere femmere og seksere vår herre kaster, desto høyere poengsum blir det. Desto bedre vil det gå.