Husholdninger med nordavind fra alle kanter

by | 10. December 2018 | Norsk økonomi

I dag fikk vi nye KPI-tall. Inflasjonen i november gjorde et byks til 3,5 pst det siste år, drevet av dyrere matvarer og økte strømpriser. Produktgrupper som brukes av oss alle, og som derfor rammer husholdningenes økonomi hardt.

Dette er bare en av flere dårlige nyheter for husholdninger som allerede har redusert sin sparerate til et minimum. Børsnedgang og boligprisfall kommer nå i høst samtidig med at Norges Bank sørger for at folk flest får dyrere boliglån, takket være sin renteheving i september.

Det spøker for julehandelen. En handel som trolig blir meget svak i år, nå som optimismen og fremtidstroen er dalende i en situasjon hvor husholdningenes finanser er under press fra flere kanter.

Optimister vil innvende at sysselsettingsveksten er god og lønnsveksten noe høyere enn i fjor (2,8 pst). Likevel må mange i høst ha fått kjenne på summen av alle de slag deres lommebøker har måttet tåle.

Pensjonister som fikk om lag 2,0 pst ved årets trygdeoppgjør, får kraftig nedgang i sin kjøpekraft.

I sum: For husholdningene ser det mer ut som om 2018 gir ett skritt frem (takket være arbeidsmarkedet), men to tilbake takket være overnevnte faktorer.

Tradisjonelle makroøkonomer vil nok rope om rentehevinger etter et slikt inflasjonshopp. Kjerne inflasjonen var jo opp 2,2 pst som er over målet (2,0 pst) til Norges Bank. Enda verre er målingene av den harmoniserte inflasjon (3,8 pst) hvor du tar ut de stadig lavere målinger av vekst i beregnet husleie. Målinger som bare avspeiler et stadig svakere boligmarked i det meste av kongeriket.

Men skulle Norges Bank heve nå, eller på nyåret, blir det nok en bør for husholdninger som later til å få et meget tøft 2019. Skal forbrukerne opprettholde sin levestandard tvinges de enten til å redusere sin sparing ytterligere, eller å selge ut sine boliger og hytter.

Men spareraten vil neppe falle videre i tiden fremover. I disse usikre tider er det heller naturlig at folk blir mer forsiktig med pengene sine. En effekt vi trolig allerede ser i bilmarkedene hvor salget av dyre biler allerede er kraftig ned.Redusert kjøpekraft i husholdningene, økte boliglånsrenter og et rekordhøyt utbud av brukte og nye boliger kommer til å gi prisnedgang for de fleste boligtyper neste år. Et boligprisfall som sikrer at mange blir vesentlig fattigere neste år enn de var i vår.

Husholdningenes tristesse kommer samtidig med at kredittmarkedene for tiden er i ulage, med økte kredittpåslag for de fleste typer norske kreditter. I høst har vi derfor fått en vesentlig innstramning i lånebetingelsene. Både ved at Norges økte sin signalrente i september, og ved at kredittspåslagene går ut.

Ikke rart i at husholdningenes låneetterspørsel i oktober vokste like svakt som under finanskrisen.

Derfor er det grunn til å håpe at Norges Bank holder hodet kaldt, og ser at dagens pristall er for skatteøkninger å regne, med en klart negativ effekt på innenlandsk etterspørsel i tiden fremover. En negativ effekt som ikke må forsterkes av Norges Bank ved nye helt unødvendige rentehevinger.

Tvert imot nærmer tiden seg for nye stimuli. Enten i form av skattekutt eller rentenedgang. I 2020 tipper jeg vi får begge deler!

Kategorier

Siste innlegg