Regjeringen har lagt frem et budsjett som på ingen måte frir til velgerne foran kommunevalget i 2019. Grunnen til at budsjettet holdes stramt er selvfølgelig at regjeringen tror norsk økonomi er i en veldefinert høykonjunktur. Statsbudsjettet bør da innrettes på å dempe den økonomiske veksten slik at en eventuell renteoppgang blir minimal.
Den økonomiske veksten neste år antas å tilta og BNP veksten når usedvanlig høye 2,7 pst, til tross for at departementet føler seg tvunget til å kutte årets vekstanslag. Tar Finansdepartementet nok en gang feil på vurderingen av hvor vi er i konjunktursykelen, er imidlertid budsjettet altfor stramt. Arbeidsledigheten i Norge vil i så fall stige, ikke falle – slik budsjettet spår.
Undertegnede har to store uenigheter med budsjettets konjunkturvurderinger.
Det ene er internasjonal økonomi som Finansdepartementet og Norges Bank friskmelder, men som trolig har passert konjunkturtoppen nå i høst.
De amerikanske rentehevinger demper den økonomiske veksten i USA, men har en sterkere effekt i sårbare fremvoksende økonomier som sliter med høy gjeld i utenlandsk valuta. Argentina, Brasil, Tyrkia, Indonesia, India og Sør-Afrika må alle se en dramatisk bedring i sin handelsbalanse ved å strupe importen. De utgjør bare om lag en sjettedel av verdensøkonomien, men har løpende underskudd i utenrikshandelen på hele 200 mrd USD per år. Et underskudd som blir stadig tyngre å bære nå som dollarrentene stiger.
EU sliter med uro rundt Middelhavet, med Italias ustabile finanser som den største usikkerhet.
Det største usikkerhetsmoment er imidlertid Nord-Øst Asia (Kina, Taiwan, Hong Kong Korea og Japan), som i dag er verdens industrielle arnested, og utgjør en fjerdedel av verdensøkonomien. Handelskrigen mellom Kina og USA vil over tid prege hele regionen, og dempe investeringslysten i næringslivet. Noe som i sin tur demper den økonomiske veksten globalt. Ikke uten grunn griper kineserne nå til store pengepolitiske lettelser.
Her hjemme er det nedkjøling av boligmarkedet som er annerledes i mine analyser enn hos de store analysemiljøene. Boligbyggingen er trolig for nedadgående, noe jeg er i stuss på at ikke de store analysemiljøene klarer å se. Boligbyggingen har vært fallende i hele år, uten at antall nye boliger for salg går ned. Nå som selv boligbyggere tror prisene på nye boliger må ned, er det ingen grunn for kjøpere å ha hastverk.
Nye store fall i boliginvesteringene må også til for å tilpasse nybyggingene til en befolkningsvekst som svinner hen. Fortsatt bygger vi om lag det dobbelte av det antall boliger som demografien tilsier at vi trenger.
Husholdningenes finanser er langt svakere enn de store miljøene ser for seg. Mange norske husholdninger har holdt det gående takket være en enorm gjeldsoppbygging i senere år, men nå som boligprisene har flatet ut eller falt tilbake i store deler av Norge, er det ikke like lett å øke sin boliggjeld, eller sin bruk av kredittkort.
Norges Bank og NHO har begge gjort en del arbeid med å kartlegge sårbarheten til lavinntektsgrupper, men uten at de har tatt ned vekstanslagene for husholdningenes kredittvekst, boligbygging og konsum av den grunn. Deres økonomer later til å tro at lønnsveksten vil gjøre et byks neste år, men hverken i byggebransjen eller i vår skadeskutte varehandel er det rom for slikt.
Kredittveksten toppet på 6,8 pst i mars i fjor, men er sist sett på 5,7 pst og trolig nå på vei mot 4-5 pst i årlig rate.
Spesielt konsumanslaget på +2,9 pst for 2019 ser friskt ut, når husholdningene nå tydeligvis er på konsolideringsmodus. Bilsalget i september var ned 20 pst fra samme måned som i fjor. Ned hele 40 pst for bensin og dieselbiler. Møbel- og innbosalget vil lide etter hvert som boligbyggingen avtar.
Det skal godt gjøres å få konsumvekst på over en prosent neste år hvis også boliginvesteringene, og dermed boligkonsumet fortsetter å falle.
Nå kunne rause skatteletter hjulpet lønnstakerne. I Regjeringens forslag til skatteopplegg for neste år blir selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen redusert fra 23 til 22 prosent. Men for husholdningene blir nær hele lettelsen spist opp av økning i trinnskattesatsen.
Med svakere vekst ute, og anstrengte finanser i husholdningssektoren er det ikke grunn til å regne med noen nedgang i arbeidsledigheten neste år, Tvert imot kan den stige hvis yrkesdeltagelsen øker med stadig flere som ønsker å prøve lykken i arbeidslivet.
I sum er budsjettet tilpasset en økonomi som ventes å være usedvanlig sterk i 2019. Blir utviklingen både ute, og i norske husholdninger svakere enn ventet, vil budsjettet fortone seg å være for stramt til å stabilisere arbeidsledigheten.
Har jeg rett i at konjunkturbildet er langt svakere enn regjeringen legger til grunn, har myndighetene mulighet til å være mer ekspansive utover vinteren. Med dette budsjett vil trolig arbeidsledigheten fortsette å stige med mindre det gis mer skatteletter, eventuelt at vedtatte renteøkninger reverseres.