Er årets tittel på sentralbanksjef Øystein Olsens CME foredrag denne måned. Her er min versjon:
Når Norges Bank hever rentene denne uken har sentralbanken en god gammeldags tro på at konjunkturoppganger på generell basis bør ha høyere renter enn vi har i dag. Rett ut av læreboka: Med en nominell BNP-vekst for Fastlands-Norge i år på nær 5 pst bør ikke Norges Banks innskudsrente for banker kun være en tiendedel av dette!
Det er overhengende fare for at Norge kan ta helt av, skal en tro de gamle skrifter.
Men det var det da. Kanskje de økonomiske sammenhenger som Norges Bank bygger sine beslutninger på er for gamle?
Hvis en forlater BNP vs rente diskusjonen og ser på ‘hva er det egentlig norske renteendringer i høst vil påvirke’, er det grunn til å spørre seg hva vitsen med en renteheving nå er.
Kronekurs
I Euro-området antas renten å bli satt opp i september 2019. Da fra minus 0,50 pst til et noe mindre negativt nivå, skal en tro den Europeiske Sentralbank (ESB). En heving som det er lett å skyve på. I denne periode vil sentralbanker i randsonen av Euro-området være svært så sårbare for stigende valutakursverdier hvis de skulle påføre seg selv en høyere rentedifferanse via á vis Euro-rentene.
Det er ikke slik at vi har noen jernhard lov om renteforskjeller og valutakursendringer, bare en løs kausalsammenheng. Større renteforskjeller som skyldes motsvarende forskjeller i landenes økonomiske utsikter, leder som regel, men ikke alltid, til at høyrentelandet får en sterkere valutakurs.
I klartekst: Hever Norges Bank sin rente denne uke, må de påregne en styrking av kronekursen. Og jo lengre de går alene desto mer må de regne med at krona styrker seg.
En styrking som vil kunne bli sterk nok til å snu dagens moderate inflasjonstall til noe som er over i et negativt lende, bare det resulterende fallet i importprisene blir sterk nok.
Boligpriser
Boligprisene i høst viser en vekst som er unormal svak, noe som leder til to ulike typer kommentarer.
Optimistene legger vekt på at boligprisene fortsatt stiger, andre, som meg, på at de er svake for sesongen å være.
I årets siste måneder pleier imidlertid prisene å være flatt til fallende. Det bør vi alle kunne enes om. Torsdagens renteheving vil gi boligprisene mer fart i nedoverbakke.
Hvis leiligheter som i dag har en yield på 2,5 pst, og ditto rente, fullt ut skal kompensere for en økning i finansieringskostnad på 0,25 pst skal prisen på et slikt objekt ned 9 pst. Noe som imidlertid kan oppveies av nye hopp i husleier.
Men husleiene økte i året til august med rekordsvake 1,4 pst. Utsiktene fremover tilsier at 12-måneders-veksten vil falle ytterligere. Blant annet fordi kullet av 18-åringer neste år faller tilbake, noe som straffer hybelmarkedet.
Boligbygging og investeringer
I det meste av Norge er det nå et økende overskuddstilbud av boliger.
Enn så lenge kan man si at folk har nok å velge i, men jo lenger man bygger for mye, desto større blir beholdningen av usolgte boliger. Og jo flere tommer boliger vi får, desto lavere skal både yielden være, og med desto sterkere fart vil boligprisene ramle.
Kanskje den største uenighet mellom optimister og pessimister gjelder boligbehovet fremover. Et begrep som i seg selv er omdiskutert. Prognosesenteret anslår at vi har et behov for drøye 30 000 boliger i året fremover, ikke langt unna det som igangsettes i år.
Selv anslår jeg behovet for nye boliger til om lag det halve av dette. Har jeg rett, vil boligbyggingen kunne mer enn halveres frem til 2020-21 da folk i dag bygger etter Prognosesenterets scenario. Vi kommer i så fall til å trenge noen år hvor boligbyggingen skal være unormalt lav. Tør vi tenke tanken på 10 000 igangsatte enheter i 2020?
Uansett, hvis behovet for nye boliger virkelig er om lag 15 000 enheter i året, er boligbyggerne, deres aksjonærer, banker og ansatte på vei mot massive problemer.
Det uten en eneste renteheving.
Næringsbygg kan være så mangt. En skal ikke trekke, skjære og barbere alle over en kam. Bare fastslå at detaljomsetning i butikk er lavere i dag enn den var for 10 år siden. Investeringene i butikk, lager og bilforhandlere er derimot nær rekordhøy. Også her er fallhøyden stor.
Finansiell stabilitet
Alt dette tyter ut i lavere kredittvekst. En kredittvekst som i 1. halvår måles til 4,1 pst, noe lavere enn nominell BNP-vekst i BNP for Fastlands-Norge. Vi har med andre ord ikke med noen sterk kredittdrevet oppgang å gjøre.
Riktignok var husholdningenes kredittvekst på 5,8 pst i året til august, men den er ned fra 6,8 pst i mars i fjor, og ventes å falle videre.
Også det uten rentehevinger.
Det som ikke later til å falle er årets store overraskelse på makrofronten: Antall konkurser.
Akkurat hvorfor de stiger til rekordhøye nivåer i 2018 vites ikke, men en ny renteheving vil kunne gjøre årets rekordnotering enda mer sjokkerende.
I sum er det vanskelig å se hva godt en renteheving skal gjøre nå.
Noe styrking av kronekursen kan den gi, mens den trolig vil sette større fart i den pågående nedgangsturen vi allerede ser i byggebransjen, i boligpriser og i husholdningenes kredittvekst.
En rekord vil vi imidlertid garantert sette i 2018: En ny topp i antall konkurser. En rekord som forhåpentligvis blir stående lenge.