Tilfeldighetene som rår

by | 01. August 2018 | Uncategorized

Som hobby-historiker liker jeg å lese meg opp på alle de irrganger verden har vært gjennom, før vi har havnet der vi er nå: En stort sett fredelig verden preget av god økonomisk vekst.

Det som slår meg er hvor mange tilfeldigheter det har vært på veien hit. De dårligste historiebøkene omtaler Versailles traktatens ydmykelser som opphav til Nazismen, og at Kommunismen var den naturligste avløser av Tsar-rikets dekadanse.

Men her var det mange tilfeldigheter som spilte inn. Lenins attentatskvinne bommet på hans hode med noen få centimeter da hun skjøt på nært hold, og Adolf Hitler overlevde mange attentatforsøk, som dessverre alle slo feil.

Fortiden, og der vi står i dag, er bare summen av alle de usikre scenarioene, som faktisk slo til.

Denne innsikt, at fremtiden er avhengig av tilfeldigheter, er også verdt å ta med seg når vi lager prognoser.

Skal en tro IMF er verdensøkonomien inne i en slags mini-boom nå om dagen. Ikke like sterk vekst som de beste år for noen ti-år tilbake, men så godt som det lar seg gjøre i en verden som preges stadig mer av eldrebølgen. I både Nord-Øst Asia, Europa og Nord-Amerika øker tross alt antall pensjonister eksplosivt mens yrkesbefolkningen topper ut. Et par prosents BNP-vekst per år er helt supert.

Men skulle alle kontinenter, av mer eller mindre tilfeldige grunner, rammes samtidig av ulykke, vil verdensøkonomien raskt falle i en dyp depresjon.

Men hva kan vi forvente hvis vi legger dommedagsscenarioene til side?

I USA drives økonomien for tiden av gigantiske budsjettunderskudd og stor fremtidsoptimisme. Amerikanerne later ikke til å være bekymret for strukturelle offentlige budsjettunderskudd på 7 pst av BNP.

Statsgjelden eser ut, og vil snart vokse med mer enn 1000 mrd USD per år. Da USAs økonomi for tiden produserer for fullt, må mye av den økte etterspørselen etter varer og tjenester fra alle som har fått skattelette dekkes av produksjon i utlandet.

Dollarene utlendingene får som takk for varer og tjenester de sender til USA, vil brukes til å kjøpe amerikanske eiendommer, aksjer og gjeldspapirer. Ingen vei utenom, med mindre noen prøver å ødelegge dagens regime ved hjelp av en handelskrig.

Alternativt går amerikanerne tilbake til å sette tæring etter næring. Den dag USA strammer kraftig til på statsbudsjettet, hever skattene og kutter offentlige utgifter, ja da går USA i resesjon. Dessverre er det vanskelig å vite hva oddsen for et slikt scenario er.

Europeisk økonomi har særs gode dager nå, men vil selvfølgelig rammes hardt hvis USA faller i resesjon. Det siste ti-år har Euro-landene hatt en årlig økonomisk vekst på et halvt prosentpoeng per år. Det meste har kommet som følge av økt nettoeksport. Svikter eksporten, svikter Euro-landene.

Men Europa har selvstendige farer. Italia truer med å føre en så bisarr økonomisk politikk, at landet faller ut av Euro-samarbeidet. Resultatet av Brexit-forhandlingene er usikre, og ingen vet hva som skjer etter at nestoren i tysk politikk statsminister Angela Merkel, trekker seg tilbake.

Land som Kina og Russland er såkalte ett-skudds regimer hvor mye avhenger av statslederens ved og vel.

Makroøkonomer har mye å lære av idrett. Under Fotball VM i sommer var det mange stangskudd som kunne ha endret på resultatene, hvis de hadde tatt en litt annen vei enn de gjorde. Av og til er det tilfeldighetene som rår.

Nå går det bra, men mange uavhengige prosesser kan også slå feil, og det samtidig, med kaos i verdensøkonomien som resultat. USA kan gå til handelskrig, Brexit kan ende i kaos og Kinas diktatoriske statsledere kan miste kontrollen.

Alle overnevnte skjebner er usikre, men de har noen felles faktorer.

Den amerikanske sentralbanken spiller en nøkkelrolle fordi amerikanske renter og børskurser påvirker de fleste land i verden. I 1929 ønsket den amerikanske sentralbanken å dempe børsoppgangen i USA, noe de klarte (hurra!), men med økt fare for globale børskrakk som konsekvens. Et scenario som dessverre slo til.

Denne gang er det fare for at amerikanerne i sin kamp for å dempe kjerneinflasjon i USA setter rentene for mye opp. Så mye opp at oddsen for nye krakk og nedgangstider øker kraftig i sårbare land som har gjort seg altfor avhengig av evigvarende billig dollarfinansiering. Sårbare land som kan skade andre hvis deres katastrofescenarioer slår til.

Vi kan bare håpe at vi ikke får maksimalt uflaks i alle land samtidig, og at den amerikanske sentralbank følger med på hva som skjer globalt hver gang de hever renten.

Sentralbanksjefen i USA har varslet rentevinger både til høsten og til neste år. Og hver gang de hever sin signalrente, øker sannsynligheten for at et eller annet galt, et eller annet sted på kloden.

Kategorier

Siste innlegg