I dag fikk vi nye demografiske fremskrivninger for Norge. Utsikter til noe svakere vekst enn før, men med mange av de samme tendenser; lave fødselstall, fortsatt positiv innvandring og en fryktinngytende eldrebølge.
Noe lavere veksttakt enn før, altså, men fortsatt tilstrekkelig til at Norges befolkning går fra dagens 5,3 til 6,5 millioner mennesker i 2040.
Fremtiden er alltid usikker. Derfor lages det tre hovedalternativer for befolkningsveksten med ulik veksttakt for samlet befolkningsvekst.
Bloggformatet mitt gjør det mest fornuftig å begrense seg til hovedalternativet for befolkningsveksten, som har mye informasjon norsk næringsliv bør merke seg.
Den nære fremtid er kanskje den som er enklest å spå.
I tiden frem til 1. januar 2021 ventes befolkningen samlet å øke med 24 000 mennesker i året. Det er lavere enn de 25-30 000 jeg tidligere har basert meg på, og trolig langt lavere enn det de fleste makroøkonomer har lagt til grunn.
En viktig implikasjon av så lav vekst i befolkningen er at investeringene i mørtel og stein bør reduseres. Fortsatt vekst i både folk og antall bygninger, men langt mindre økning enn før, for kjøpesentre, hoteller, kontorer, og selvfølgelig, boliger.
Jeg har tidligere advart om at vi bygger for mange boliger, da vi i fjor satte i gang om lag like mange boliger som det befolkningen økte med (ca. 30 000). Med om lag 2,2 personer per norske husstand bygger vi grovt sett dobbelt så mange boliger som det de underliggende demografiske behov skulle tilsi at vi trenger.
En utfordring som blir vesentlig tøffere, hvis befolkningsveksten faller til 24 000 per år.
I den nye æra bør vi belage oss på en byggetakt ned mot 10-15 000 nye boligenheter i året. En nedjustering som vil ha ringvirkninger for mange virksomheter. Byggmakker, El-kjøp og Ikea vil alle rammes av svakere vekst i antall husholdninger. Over tid vil et lavere tempo i befolkningsveksten trekke ned BNP-veksten, og dermed det normale rentenivå i Norge.
Hvor bør man bygge?
De regionale utviklingstrekk er vel så interessante som de overordnete nasjonale tall. Distriktskommuner viser ikke overraskende en systematisk nedgang.
Og jo mere grisgrendt, desto verre er de demografiske utfordringene, skal en tro SSB.
Vinneren er ikke de store byene, Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Vinnerne er småbyene på utsiden av de store sentre, det jeg kaller storbyenes satellitter. Det er hit småbarnsfamiliene i økende grad flytter. En flukt som er stor nok til å prege totaltallene.
Norge vil i fremtiden få et stadig mer utrert befolkningsmønster. Masse gamlinger i distriktene, unge single i byene, og barnefamilier i satellittene til de store byer.
Egentlig viser de nye prognoser, som du kan lære mere om her, bare en fortsettelse av tunge trender som lenge har preget norsk samfunnsutvikling.