Kronekursen er på vei tilbake. Akkurat hvor mye den skal styrke seg er uvisst, men den gå mye hvis den skal tilbake til normale nivåer. Mer om punktprognosene til slutt.
Italias nye regjering minner oss om at Euro-landenes systemkrise aldri ble borte, selv om konjunkturbildet bedret seg i fjor. En systemkrise som består av at Euro-landene har ulik evne til å vokse, og styrke til å takle økonomisk motgang.
Euro-systemet er ustabilt fordi opp- og nedgangstider internt i unionen blir selvforsterkende. Går det for eksempel bra i Tyskland, men dårlig i periferien, vil folk flokke seg dit økonomien er i vekst. Flytte både familie og formue vekk fra nedgangstider og satse der oppgangen er sterk.
Vissheten om at hjelp aldri kommer til svake regioner– hverken i form av rentekutt eller overføringer – medfører at periferien får selvforsterkende lavkonjunkturer: Dårlig tider avler svake lokalbanker, som gir enda verre utvikling for næringsliv og husholdninger over tid.
Men i 2017 var konjunkturene sterke nok til å løfte det meste av Europa. Italia opplevde en høykonjunktur med om lag halvannen prosent BNP-vekst. Det i et land som opplever systematisk nedgang i folketallet.
Fødselsratene har jo lenge vært blant Europas laveste, mens velutdannet ungdom flytter utenlands.
Det er viktig å forstå at Italias nye regjering, med slagordet ‘Italia First’, er en folkebevegelse som skal prege italiensk politikk og dermed europeisk økonomi i mange år fremover. De nye makthaverne ønsker å øke budsjettunderskuddene og la Italias formidable statsgjeld (130 pst av BNP), ese ut.
Den nye uro likner på den greske for noen år tilbake, men er en langt større eksistensiell sak for EU. Mange vil hevde at EU ville tjene på at Hellas forlot unionen, men uten Italia er det vanskelig å se for seg at EUs indre marked kan fungere som før. Selv om Italia ikke har vokst nevneverdig i dette årtusen er det fortsatt Euro-områdets tredje største økonomi.
For Den Europeiske Sentralbank (ESB) skaper Italia store utfordringer.
Nok en gang viser det seg at ESB ikke kan legge for stor vekt på gjennomsnittlige europeiske forhold når de skal fastsette sin styringsrente. ESB tvinges til å utforme sin pengepolitikk av hensyn til de svakeste dyr i Euro-flokken. I dette tilfellet Italia.
ESB kan vanskelig stramme til på pengepolitikken så lenge uroen i Italia fortsetter, noe som også vil binde Norges Bank i lang tid fremover.
Vi kan ikke heve våre egne renter uten å måtte påregne at kronekursen styrker seg ytterligere.
Med en oljepris som ligger om lag 20 USD per fat høyere enn de fleste (inklusive undertegnede) ventet for et år tilbake, er utsiktene for norsk økonomi blitt bedre. USAs nye sanksjoner mot Iran har her bidratt. Sanksjoner som også ser ut til å vare noen år fremover i tid.
Norge bør derfor se en markert og systematisk bedring av sin handelsbalanse i tiden fremover, nå som de høye eksportpriser fra olje, fisk og metaller slår inn i utenriksregnskapet.
Akkurat hvor mye kronekursen bør stige for å avspeile denne nye virkelighet er ikke godt å si. Snittet de siste fem år for Euro/NOK er 8,92, men svingningene har vært store.
Markedslogikk tilsier at valutaer med positiv renteforskjell mot Euro, som den norske, vil måtte depresiere med om lag like mye som renteforskjellen over tid, skal kronekursen holdes stabil. Kun da blir det hipp som happ om du sitter med penger i Euro eller i NOK.
I dag, med både en positiv renteforskjell og utsikter til sterkere kronekurs, får investorer fra Euro-land for gode odds når de kjøper kroner. Trolig må krona styrke seg nok til at det er fare for nytt tilbakefall i kursen. Nivået på kronekursen må da stige til et overvurdert nivå, slik at det blir farligere å være i kroner enn det er i dag.
Kanskje må vi ned på 8-tallet for at kronekursen skal kunne stabiliseres? Så lenge vi er på 9-tallet gir det kanksje for god forventet fortjeneste å sitte med kroner fremfor Euro. Rundt 9,00 vil kronekursen være på indeks 100 mot den importveide i-44 indeks, ned 8,5 pst fra årsskiftet.
Norges Bank har varslet at de kan sette opp renten til høsten, men kronekursen kan bli et viktig hinder på veien. Fremover må sentralbanken bestemme seg for hvilken kronekurs de kan akseptere, hver gang rentene skal fastsettes. Trolig må de ta høyde for at krona skal tilbake til gamle gjennomsnittsnivåer, hvis italiensk uro fortsetter å prege Euro-området, mens Irans utestenging fra oljemarkedene fortsetter.
Det viktigste med en prognose for norske kroner er å forstå at den betinges av forhold utenfor Norges kontroll. Vi kan ikke styre kronekursen, og dermed heller ikke vår inflasjonsrate på noen sikker måte.
Styrker krona seg videre ned mot 9.0 i europeisk regning, er det all grunn for Norges Bank å være ydmyke nok til å utsette rentehevinger på ubestemt tid.