Våre politikere som tryllekunstnere

by | 02. November 2017 | Norsk økonomi

Har du blitt lurt av magien til tryllekunstnere? Mens NRKs fanfarer spilles, veiver de med den ene hånden, rett foran ansiktet ditt, for å distrahere deg. Slik at du ikke ser hva de gjør under bordet med den andre hånd.

Under valgkampen var det mange debatter, hvor tema for debatt, kom i skyggen av retorikken. Viktigst var det å fremstå som sterk, sikker og klar. Å vinne debatten ble målet. Ikke rart at mange velgere gikk lei debatter med hovedformål å vise hvem som var edlest og best. Politikerne kunne egentlig like gjerne diskutert fotballresultater som politikk.

Ta utenrikspolitikk og u-hjelp. Hva er resultatene vi har å vise til av våre store satsinger ute? Ikke vet jeg, men jeg skulle gjerne lært litt om det. Men nei, slikt ville ingen snakke om. Spørsmålet er teknisk, og gir ikke fôr til høyrøstede innlegg som kan avbrytes. Utenrikssaker, med budsjetter på ti-talls milliarder kroner ble derfor ikke diskutert. Behandlet under bordet av hender vi ikke ser.

Eller innvandringspolitikk. Hvor mange flytninger er det bra for Norge at vi tar inn, og på hvilke vilkår bør de få komme? Hvor mye koster denne politikken, og er det mulig å komme på tre-fire praktiske tiltak som hjelper integreringen? Nei, viktigere er det å rose eller rise Sylvi Listhaug. Personfokus må du vite er det viktigste i en god norsk valgkamp. Under bordet får pengene trille, mens den skjulte hånd rydder opp.

Miljøpolitikken ble også mer teater enn folkeopplysning. Ta oljeboring utenfor Lofoten. Hvis vi ikke henter opp olje til en kost på 30-50 USD fatet i fjæra, åpner vi ikke bare for at dyrere og mer møkkete tjæresandolje må tas i bruk? Ikke vet jeg, men nok en gang var det prektighet, ikke spørsmålet om optimering av oljeboring for klimaets skyld, som ble hovedfokus. Et spill klimasaken bare kan tape på.

Og hvorfor klarer vi ikke kvitte oss med bensin/dieselbiler? Hallo, er det noen som kan foreslå slikt? Volvo får det jo til.

Merkelig greier.

Skattepolitikken ligger en økonoms hjerte nær, og la gå, jeg skjønner at det er dårlig TV-underholdning å diskutere ulike skattesatser på alt mulig rart. Men nettopp derfor kunne en snakke om prinsipper, ikke prosenter. Skattesatser er tross alt bare verktøy for å nå mål.

Vri skattene slik at:
– det lønner seg å jobbe ved å kutte arbeidsgiveravgift/inntektsskatt, finansiert med innføring karensdager /egenandeler ved sykelønn, ny arveavgift.
– det lønner seg å være miljøbevisst (ja til plastpose- og flyseteavgifter, hestekraftavgift på båtmotorer etc.)

Men skattedebatten ble til slutt bare en diskusjon om å være kulest. Arbeiderpartiet mente at det nærmest var moralsk riktig å øke nivået på skattene. Høyre at formuesskatten var urettferdig for de rike.

Boligskattene turte ingen å diskutere. Lavere bør de være i distriktene hvor man ønsker å styrke bosettingen, men høyere i tettsteder som i utgangspunktet sliter med for mye folk, køer og trengsel.

Ulvedebatten fungerte som en avledningsmanøver for å unngå å snakke om sentralisering, og hva som kan gjøres. Ingen på Stortinget kan tenke seg å jobbe noe annet sted enn på Karl Johan. La oss ikke snakke om slikt. Ulv derimot engasjerer, og tar oppmerksomheten bort fra milliardsatsingene i Oslo sentrum alle på Stortinget ivrer for.

Det er lov å håpe på bedring. Etter valget er det imidlertid fortsatt personfokuset som står i høysete. Merkelig å se på

Arbeiderpartiet river seg i disse dager i filler på persondebatt etter et valg hvor de heller burde fornye sine politiske saker. Fokus på sak ville imidlertid hatt den ulempe at demagogien, og dermed magien, ble borte. Sakene deres ville da kunne komme i fokus, noe en befolkning som er blitt oppfostret med magi, kan finne ulidelig kjedelig.

Neste valg får vi håpe at velgere, media og politikere alle blir mer interessert i sakene enn i selve forestillingen. Jeg gleder meg til den dag da en politiker sier at han er genuint usikker på hvor fornuftig poltikken hans er, men at partiet falt ned på valgte løsning som det beste forsøk på løse fremtidens utfordringer.

Ingen magi, ingen skråsikkerhet.

Kategorier

Siste innlegg