Hoppet av bussen i Oppdal søndag kveld, ens ærend for delta på Næringskonferansen 2017, samme sted. Delta som foredragsholder. Lusket bort på det nye skiferhotellet i bygda. Skifer, må du vite, var det som gjorde Oppdal rikt, og for noen år tilbake fikk bygda et hotell hvor denne vakre stein er brukt som bygningsmateriale der det er mulig.
Et sjeldent deilig hotell er Skiferhotellet blitt, noe som faktisk er svært så viktig for en bygds næringslivsutvikling. Viktig er det for reisende å sove godt, kose seg og slappe av. Skiferhotellet har en usedvanlig raus sauna-avdeling som kan anbefales.
Jeg føler meg som gjenganger på disse næringslivkonferansene, men det varmer hjertet på nytt hver eneste gang lokal entusiasme og smittende humør skinner igjennom powerpointene som legges frem i stort antall. Og ja, jeg tror det hjelper på forsamlingens humør at rammen er et flott hotell!
Dagen ble åpnet av ordføreren av Oppdal som gikk raskt over til første post: Utdeling av næringslivsprisen 2017. Slike priser er viktige fordi de som oftest går til bedrifter som har overrasket positivt, og som er i vekst. Alle såkornsinvestorer er på jakt etter slikt. De vet at bedrifter som har kommet seg gjennom den første vanskelig etableringsfasen, og viser vekst, har sine beste øyeblikk foran seg. Næringslivpriser i bygdene burde vært påbudt. Gjør jobben for investorer mye enklere, når de suksessrike bedriftene får lyskjeglen kastet på seg.
Den lokale bedriften Otretek med innredningsløsninger som spesialitet, og som har vært igjennom tøffe omstillinger, fikk prisen for 2017. En ekstrapris gikk til ‘’Oppdal smak av Fjell’’ hvor flere lokale leverandører slår seg sammen for å markedsføre sine delikatesser, klokelig nok.
Fylkesordføreren for det ferske storfylke Trøndelag fikk rett etterpå lagt ut sine visjoner, tett fulgt av undertegnedes makroforedrag. Renteoppgang i kongeriket er det ingen som trenger å frykte i de nærmeste år-
Hjertet av næringskonferanser av i dag er innlegg om fornying og omstilling. På løpende bånd fikk vi høre fra fylkeskommunen om digitalisering av transportsystemer, etableringsmuligheter fra den lokale næringshage, og vinnerne av Oppdal videregående skoles Innovasjonscamp. Fokuset på fremtiden var tydelig.
I lunsjen måtte jeg rusle litt rundt i Oppdal sentrum, som har fått både ett og to ansiktsløft siden sist jeg var der. Deilige delikatesser fikk jeg kjøpt med meg hjem. Midt i byen ligger også Nasjonalparken Næringshage. Et sted hvor gründere av alle slag kan få hjelp til å komme i gang. Supert!
De to siste foredrag jeg fikk med meg var vidt forskjellige. Det ene om integrering, hvor temaet var at alle kulturer, alle aldersgrupper og hver og en av oss må endre seg litt hvis det skal fungere. Mange som kommer til Norge føler at de er inne i en evig ensidig integreringprosess. Kanskje vi nordmenn kan endre oss litt vi og? Et viktig tema for en innvandringsvennlig bygd. Oppdal får 10 flyktninger neste år, hvis alt går etter planen. Mot 17 i år.
Det siste foredrag jeg nevner, jeg fikk ikke med meg paneldebatten mot slutten av dagen, ei heller den kjente filosof Henrik Syse sine betraktninger, var byplanlegger Michael Fuller-Gee sitt innlegg om hva som har blitt gjort i Arendal Kommune for å revitalisere byen.
Oppdal og Arendal er idyller, en ved fjellet den andre ved sjøen. Men de sliter begge med samme type utfordringer: Hvordan få til vekst og fornying? Enda verre er det for deres nabokommuner. Konferansen skulle også sette lys på Rennebu, men om den kommunen lærte jeg lite nytt.
Et av tiltakene som jeg falt for, var å legge lekeplasser i sentrum av byen. Et sted der unge og gamle gjerne trives. Utgiften på over en million kroner var krevende, men den lokale sparebank, Arendal og Omegn Sparekasse tro støttende til. Her har andre mye å lære. Det å etablere flere lavterskels møteplasser kan være et vel så godt gaveformål for sparebanken som det å gi midler til organisert idrett, kor eller å reise en heroisk statue av en lokal helt.
Det blir stadig flere som bor alene. Som står i fare for å bli ensomme sjeler. Småbyene må bli bedre til å skape mer rom for at ulike mennesker kan være på samme plass uten nødvendig å møtes til samtale. Stadig flere ønsker også å kvitte seg med bilen. Byene må få så mange dagligdagse gjøremål som mulig i gangavstand til boligområdene.
Arendal og Oppdal har endel felles utfordringer. Begge steder ar naturperler som ligger bare litt for langt unna til at det er behagelig å pendle til de store byene derfra.
Mye kan gjøres på samferdselssiden, men løsningen må også innebefatte å få statlige arbeidsplasser flyttet ut av Oslo gryta. Det er litt interessant at politikere fra Rødt til Fremskrittspartiet er så vidt tilbakeholdne med å sende folk ut av Oslo Sentrum. Det i digitaliseringens- og videokonferansens tidsalder.
Hvor er Victor Norman når du trenger han?