Jeg er Blodfan av NRKs: Live redder verden. Litt.
Et morsomt underholdningsprogram for hele familien. Med gale innfall hos programlederen, som da hun dresser seg opp som karikert Manhattan frue før hun drar på kafé, med egne kopper og kar – for å spare oppvask og avfall. En avvæpnende humor, om et alvorlig tema; vår gryende klimakrise.
Hun treffer tidsånden. Vi er jo alle engstelig for vår klodes skjebne. Og humor er ofte en god forfører som får en til å dvele over de vanskeligste emner.
I ukene før jul skal hus og hjem fylles med alt som bringer den store kramgode norske kosen i våre hjem. Mye krimskrams, nye duker fra Nille, porselen fra Kina i gammel norsk bonderomantisk stil, pluss en og annen Svarovski krystall, skal fylle våre hjem. Skape rammen rundt ufattelig stressende kvelder med fet mat, gløgg, tunge viner og fabrikklagde kaker.
Alt er unødige pengesløsende, CO2-produserende og prangende. Usunt, og nå, takket være Live og hennes venner i NRK, ukult.
En estetikk tilpasset vår tidsånd kan heller være den japanske Wabi Sabi (WS). Har du ikke hørt om den? WS springer ut fra idéen om at alt blir vakrere av å eldes, brukt av andre før deg. BLING er krampeaktig fest. Wabi Sabi er mer tilpasset melankoli, denne vakreste av våre sinnstemninger.
En sprukken skål som kjærlig er limt sammen, er vakrere enn noe fra Villeroy & Boch. Et furet ansikt er penere enn et fylt av Botox. Et hus med gulv som knirker, sotmerker ved peisen og et kranglevoren vindu som er vanskelig å lukke igjen, gir mer sjelefred enn et flatt nytt, støvfritt, hjem med innebygd Bang & Olufsen anlegg.
Slike idealer dreier seg ikke om materialisme vs askese. Heller om sjelefred og harmoni vs stress og hyperaktivitet. Der BLING og innkjøp av nye ting skal fortrenge høstens krypende mørke, er det å ta frem gamle kjenninger fra loftet en måte å ønske høsten velkommen inn.
Mange lesere kjenner japanske understrømmer her, da WS estetikken har sine aner i japansk zen buddhisme. Men du har misforstått hvis du tror at det å gå til innkjøp av japansk servise er det som skal gi deg ro. Det gir kanskje den typiske stressede japanske kontorarbeider sjelefred, men med mindre du har aner fra Yokohama el l, er det nok ting fra bygde-Norge som du bør skaffe deg. Ting som mor, bestemor eller tante likte å bruke da du var barn.
I Wabi Sabi ånd, bør man ta frem eget gammelt servise, med sprekker og skår. Servere noe, men ikke for mye, hjemmelaget mat. Det er bra for lommeboka, helsa og blodtrykket å roe ned litt i førjulsstria. CO2-utslippene blir minimale.
Bare fint om alt er litt slitt. Kan få en til å reise mentalt tilbake i tid der en sitter ved middagsbordet: Hvordan ble denne tekannen i sin tid ødelagt? Var det bestefar som mistet den i gulvet etter å ha drukket for mye under juleselskapet i 1954? Bestemor må ha blitt sint.
Dette er ikke gledesdreping. Ikke nå i de stadig mer intense høstmørke kveldene, hvor vi trenger lys, ablegøyer og moro for å holde humøret oppe. Men det å rydde stressende og forvirrende ting, overflødig mat og drikke av veien får strukturene i våre hjem klarere frem. Rene linjer gir oss energi. Det er fellesskap og hygge i enkle former som hjelper oss i ukene frem til jul. Ikke BLING.
Og så skader det ikke at vi kan spare litt penger samtidig som vi begrenser våre egne CO2-utslipp. Slik vil vi både spare penger, og være med å redde verden. Litt!