Det er nå ti år siden boliglånsinstituttet Northern Rock gikk over ende. Dagen i forveien uttalte den britiske sentralbankguvernøren Mervin King, at banken var ved god helse, dagen etter at den gikk overende måtte samme sentralbanksjef garantere alle innskudd i britiske banker!
Det var Northern Rocks frimodige utlånspolitikk som ga den banesåret, men det var kollapsen i innskyternes tillit, etter sentralbankens beroligende ord, som ga banken nådestøtet. Morgenen etter forsikringene ble gitt, var det kø av innskytere som ville ha ut pengene sine fra Northern Rocks tomme hvelv.
Ti år senere kommer jubiléet neppe til å bli feiret med champagne. Tvert imot er det nok mange økonomer som frykter et ekko fra den gang. For også i dag vakler boligmarkedene i London. Det etter en historisk kredittboom. Boligprisene i London falt nå for andre måned på rad, med stor mengder usolgte luksusleiligheter. Tilbudet øker, men prisene faller. Her en interessant artikkel om problemet.
Norsk økonomi vokser nå litt over trendveksten som Finansdepartementet anslår til 2 pst for Fastlands-Norge. Veksten holdes oppe av rekordsterk boligbygging. En vekstimpuls som ganske sikkert vil falme i nær fremtid.
Vanskelig å vite hvor mye nybygging vi trenger, men de fleste analytikere nedjusterer nå sine anslag. Skal en tro pristallene fra Eiendom Norge, og her er det genuin usikkerhet, er prisene fallende i det meste av kongeriket i august.
Selv er jeg relativt pessimistisk. En prisnedgang på 10 pst nominelt og ingen vekst før 2020. Volumene i nybyggingen må ned om lag 25 pst.
Mest sikker er jeg på volumene. Får jeg rett i at igangsettingen av boliger vil falle med om lag en fjerdedel de neste to år, kan norsk økonomi vanskelig unngå en ny nedtur. Om myndighetene bør reagere på dette ved å kutte rentene, og lette på boliglånsforskriften er uklart. Nedgangen i boligbyggingen er trolig en nødvendig tilpasning til redusert befolkningsvekst. Ingen vei utenom. Og det kan godt være at veksten i andre sektorer i norsk økonomi er sterk nok til at en normalisering av boligbyggingen går greit.
Det som vil utløse rentekutt er om utfordringer innenfor boligsektoren får større ringvirkninger for resten av økonomien. Og her spiller prisene en viktig rolle.
Enn så lenge holder sysselsetting, detaljhandel og industriproduksjonen seg godt, men det er vanskelig å vite hvor standhaftig forbrukerne blir i møte med en korreksjon i boligmarkedene. Får vi et større prisfall på familieboliger, i tillegg til den overnevnte volumnedgangen, kan bremsen i forbruket bli sterk nok til å utløse behov for lettelser i penge- og kredittpolitikken. I så fall vil vi trolig få rentekutt før det blir lettelser i boliglånsforskriften.
Hvorfor? Jo, nettopp fordi korreksjonen av boligbyggingen er ønsket. Ingen er tjent med vedvarende overskuddstilbud av luksusboliger. Verken i London, Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Lettelser i penge- og kredittpolitikken bør være mer generelle, med mindre nedturen i boligmarkedene baller på seg og blir selvforsterkende.
Denne uke er det rentemøte i Norges Bank. Dette rentemøtet blir en typisk pustepause for sentralbanken. Et møte hvor man kan stoppe opp, holde både rente og rentebane uendret, og se fremover mot hva som kan utløse fremtidige endringer i rente, eller kredittreguleringer.
Mye må gå galt for at Norges Bank kutter rentene det neste året, hvis sentralbanken fortsetter å være forsiktig i sin rentesetting. Norsk økonomi får neppe noe drahjelp fra pengepolitikken i nær fremtid.